25 oktober, 2005

Takketale


I dag vil jeg rette en stor takk til:


* COLLETT som nå gjør det både gøy, smakfullt og enkelt for meg å ta vitaminer. Kom over disse vitaminbjørnene i dag, og de er jo bare geniale. Godt smaker de også, og jeg ser den potensielle faren for at jeg kan komme til å ha lyst til å ta vitaminoverdose!


* VAMP som har gitt ut et nytt og bra album som er et stemningfullt album til høstmørket

* DAMA på posten som var veldig behjelpelig med kopiering i dag, selv om hun tok en god slump penger for det.

* GUD for en flott høst så langt. At det har regnet de to siste dagene gjør bare at jeg ser enda tydligere hvor flott været har vært til nå! Kanskje det er håp for en hvit jul også!

Flightplan


Har hatt jobbehelg, som gikk fort og greit! Men godt å komme tilbake til Kristiansand og til alle de flotte menneskene som jeg har rundt meg her.

I kveld var Marianne, Anne Marte, Mina og jeg på kino og så Flightplan. Hadde lest en forhåndsomtale og hadde forventninger om at den skulle være god og skummel. Mannen som stod i døra og robbet oss for den nederste delen av billetten (hvorfor har de forresten fjernet reklamen bakpå billetten som man kunne ville noe på, men som man aldri vant noe på?...) lurte på hva 4 'myke' (hmm..) jenter som oss skulle på sånn en film. Men filmen var bra den. Ble litt stresset underveis, akkurat som man skal bli på en psykologisk thriller, men den tjente sin misjon - og det var en bra kveld!

Og jeg smiler jo selvfølgelig som alle andre Sørlendinger for nå har Start virkelig en reell sjanse til å stikke av med seriegullet til lørdag. Og jeg som skal sitte i bil på vei hjem fra østlandet på tidspunktet hvor kampen blir spilt. Huff, men den magre trøsten er at det hvertfall finnes radio i bilen... Beboerene på sykehjemmet var forresten ikke så samarbeidsvillige i går. De ville ikke ha på fotballen, men ville heller se på tv-aksjonen på tv. Så da måtte jeg ty til radio igjen da. Men fikk nå med meg høydepunktene selv om jeg var på jobb!

19 oktober, 2005

Resultat


Sånn ble muffinsresultatet! Tror oppskriften funket jeg!

Muffinsbaking


Skal egentlig bedrive eksamenslesing i bistandspolitikk nå, og da skjer det som alltid skjer når jeg skal lese til eksamen - jeg kommer på en million andre prosjekter som kunne vært interessante å bedrive.. Så hvorfor ikke bake noen muffins som jeg kan ta med når jentegjengen skal samles i kveld... Fant en oppskrift på en amerikansk type, som jeg mikset litt med - og så får vi se da hvordan resultatet blir. Jeg er en smule skeptisk ettersom oppskriften påstod at jeg nesten ikke skulle røre noe, og at et par melklumper ikke gjorde noe... (blir jeg lurt av noen mon tro....?)

Her er forresten oppskriften om noen skulle tørre å prøve dem en gang;)

Amerikanske muffins (6 store)

2,5 dl melk
1 egg
¾ dl matolje
4,8 dl hvetemel
3 store ts bakepulver
en klype salt
1,5 dl sukker

Det tørre og det våte blandes hver for seg. Deretter røres det tørre lett ut i væsken. Røren skal ikke være jevn, da blir muffinsene seige. Ha i ønsket smakstilsetning. Fyll i store muffinsformer som ligger i muffinsbrett. Stek ved 200-220 grader i 15-20 minutter.

17 oktober, 2005

You shall be secure



Var nede ved sjøen her en dag og bare satt på svaberget og lot bølgeskvulpet bli til rytmen av bønnen min. Noen ganger må jeg bare ut for å klare å be.. Enten gå en tur, sitte ved sjøen eller kjøre bil. Konsentrer meg så mye bedre da. Er jeg hjemme så ser jeg alltids millioner av prosjekter jeg burde begynne på...

Og prosjekter er det mange av. Har hatt nok en opplæringsvakt på sykehuset i dag. Går veldig greit, men begynner å få en anelse av at jeg kanskje liker medisinske avdelinger bedre enn kirurgiske. Kan ikke helt sette ord på hvorfor, liker nok bedre utredningsbiten enn pre-per-post-operasjonsfokuset. Og kirurgiske avdelinger har en tendens til å være kaotiske. Men jeg er jublende glad for at jeg har fått et bein på innsiden, at jeg får vakter på sykehuset i disse trange tider.

Bor i Jobs bok om dagen, og kom over et utrolig fint vers som jeg holdt tett til hjertet tidligere, men av en eller annen grunn har glemt litt bort, men som jeg virkelig skal lære og minnes igjen!


"You shall be secure, because there is hope. Yes, you shall search, and shall take your rest in safety. Also you shall lie down, and none shall make you afraid. Yes, many shall court your favor" - Job 11:18-19

15 oktober, 2005

Vi er gule, vi er svarte...


Sitter her med skyhøy hvilepuls. Hvilken kamp mellom Start og Ålesund. God underholdningsverdi, selv om jeg er en smule irritert på dommeren. Start kjempet i 2 omgang, det skal de ha! Og de hadde fortjent å spille uavgjort.

Rart hvordan man forandrer seg.. For noen år siden synes jeg fotball var middels kjedelig, nå er jeg hektet! Bare MÅ se. Tidligere smakte te vondt, nå er te synonymt med godt og koselig. Fisk kan man plutselig gjerne spise til middag, og buss som jeg tidligere syntes var en ren mare, er nå blitt et fantastisk sted å få sittet ned og bedt litt! Men det er vel det som er livet - pulserende endring, forhåpentligvis i positiv retning!

14 oktober, 2005

Livet som sykepleier

Etter jeg var ferdig med utdannelsen i juni har jeg jobbet på et sykehjem her i byen. Det er utrolig koselig, og jeg virkelig liker det å kunne få lov til å prøve å gjøre dagene til de eldre så gode som mulig. Det å ikke bare gjøre det mest nødvendige, men så langt det er mulig prøve å få til å sitte ned litt med de bare for å snakke, selv om det bare er for noen små minutter. Det å ta seg tid til å lage noe spesielt til kveldsmaten, istedet for bare de tørre brødskivene med ost og syltetøy. Jeg prøver å tenke som så - hva om det var meg. Hva om jeg var den gamle dama som satt i den rullestolen. Hva ville jeg satt pris på.

Jeg ville satt pris på om noen ville ta seg tid til å spørre meg hva jeg vil gå med, i stedetfor å bare ta det første og beste som henger i skapet. Jeg ville likt å velge selv hva jeg vil ha på maten. Det å få lov til å kjenne frisk luft hver dag, om så bare for noen få minutter. At de som jobbet rundt meg, ville hjelpe meg å få greid håret når jeg skulle ut på stuen, slik at det ikke står til alle kanter. Jeg vil bli behandlet som et voksent menneske.

Har møtt så mange mennesker i helsesektoren som behandler pasientene så nedverdigene. Snakker til dem i en 'barnslig' tone. Jeg er veldig opptatt av verdighet.

Uansett - det var livet på sykehjemmet. Nå har jeg begynt opplæring på sykehuset. Det er en rar opplevelse. På min første opplæringsvakt var det plutselig en sykepleierstudent som hang seg på meg. Så da fikk jeg virkelig kjent på hvordan det er å være i en veiledersituasjon. Følte meg ikke helt høy i hatten når hun skulle utføre noen prosedyrer og ville ha meg med for å se at det gikk riktig for seg. Det å skulle kontrollere at en student blander riktig antibiotika var en spesiell opplevelse, fikk virkelig kjent på ansvaret det er å ha en student med seg. Det å skulle stå ansvarlig for det de gjør.

Sist jeg var på sykehuset var som student. Rart å plutselig ha tilgang til medisinrommet, ha lov til å være der inne alene, og når pasientene ringer på fordi de trenger noe - så kan faktisk jeg ordne det. Veldig spennende, men også utrolig frustrerende. Selv om jeg er ferdig med en utdannelse er det så utrolig mye jeg ikke kan, føler jeg står på fullstendig bar mark. Er helt utslitt etter en vakt på sykehuset pga all tankevirksomheten, men det er jo gøy også!

10 oktober, 2005


Posted by Picasa


Fra soloppgang til solnedgang Posted by Picasa


Posted by Picasa


Posted by Picasa


Posted by Picasa


På stranden Posted by Picasa


En dansk løvetann Posted by Picasa


Posted by Picasa


Oktoberfarger Posted by Picasa


Solnedgang Posted by Picasa

03 oktober, 2005

Bor i 2 korinterbrev











"I can't tell you how much I long for you to enter this wide-open spacious life. We didn't fence you in. The smallness you feel comes from within you. Your lives aren't small, but you are living them in a small way. I'm speaking as plainly as I can and with great affection. Open up your lives. Live openly and expansively!"
2 cor.6 TM

Elsker The Message, selv om den ikke er en direkte oversettelse av grunntekstene, gir den meg så mye! Klarer å ta budskapet mye mer innover meg, og føler på en måte at når jeg leser TM så er det som å sitte foran peisen i et godt og varmt rom, hvor Gud sitter i stolen rett ovenfor meg og forteller meg hvordan jeg skal leve livet mitt! Det blir nærere, og mer direkte for meg!

Blogging på norsk

Har i lange stunder hatt en engelsk blogg, men tenkte det var på tide å komme meg inn på det norske blogg-markedet!

Har fri i dag, og det er helt vidunderlig etter en jobbehelg som var ganske kaotisk! Vet ikke hvor mange telefoner jeg hadde til legevakten, og de var bare så lite samarbeidsvillige i helgen! Kommer med forslag om at jeg kan sende demente pasienter i drosje til legevakten, slik at de kunne slippe å komme ut til oss... Jaja, fint det å sette en pasient som ikke en gang husker sitt eget navn i en drosje og håpe på at vedkommende går ut på riktig sted, går inn på venteværelse og sitter der og venter til de roper opp navnet, og er man riktig heldig ville pasienten respondert på det navnet. Men det var jobb i helgen.. I dag er det fri - og jeg har store planer om å gjøre så lite som mulig, bare litt pusling her og der.

I morgen begynner opplæringen på sykehuset - skal bli så utrolig artig å jobbe litt på sykehuset! Jeg synes det er utrolig koselig å jobbe på sykehjem, men det skal bli godt å få litt mer allsidig erfaring, slik det ofte blir på sykehuset, da det er så mange forskjellige tilfeller, og nye pasienter daglig!!

Salem i går var bra som alltid. Jens Kåre har en sånn trygg måte å formidle på, og kom med gode utfordringer om å la seg radikalt endre av Guds kjærlighet og gi denne videre! Å virkelig leve kjærlighet!!