05 februar, 2007

Middelmådige sandslott!


Som noen har påpekt så har min bloggeaktivitet vært heller laber i det siste, men skal prøve å ta meg litt sammen der...

Det jeg har tenkt litt på i det siste er dette med å bevege seg ut av comfortsonen når det kommer til å overgi sitt liv til Gud. Vi holder litt igjen. Tror ikke det har med at ikke vi stoler på Gud eller at vi tviler på at Han ikke vil oss vel, men heller det at vi ikke klarer å fatte at det Han har for oss er bedre enn det vi har for oss selv..

Noen ganger tror jeg vi blir som barn som sitter i en liten sandkasse langt uti ødemarka og lager sandslott og sølekaker. Gud kommer og sier "Hopp inn i bilen, så skal vi kjøre til et mye bedre sted". Vi vegrer oss veldig for det å sette oss inn i bilen, for det innebærer å gi opp sandslott-lagingen vår. Vi er ikke sikker på om vi har lyst til å ta denne kjøreturen. For vi vet ikke hva som venter oss. Vi vet ikke om det er verdt å gi opp hva vi holder på med. Det Gud vet som ikke vi vet er at vi skal ut til havet. Der finnes det endeløse strender med sand, frisk sjøluft og klart grønnblått vann. Der skal vi få lov til å lage store sandslott, og når vi blir leie av det kan vi hoppe ut i det herlige vannet.

Noen ganger tror jeg at vi går for middelmådig når vi kunne gått fått det maksimale, men det innebærer å legge seg i Guds hender og stole på at Han vil oss vel, selv om det drøyer litt!

"Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Matt 7.11"