Trenger Gud vår bønn og tilbedelse?

Det er midt på natten og jeg skulle lagt meg for lengst, men etter nattvakter har jeg en tendens til å snu døgnet. Plutselig ser jeg ut av vinduet og ser det laver ned snø. Den første snøen jeg har sett i år. Jeg må bare ut en tur og virkelig kjenne denne første snøen.

Der midt på natten, kjenner jeg snøfnuggene treffe nesetippen. Det er en egen lyd ute når det snør, en god stille lyd. Og synet av snø som faller i det gyllengule lyse fra lyktestolper gjør verden til et nydelig sted, hvertfall for et øyeblikk.. Når jeg står der må jeg bare takke Gud, for det å være til...

Da slo det meg at jeg mange ganger har tenkt på hvorfor vi egentlig trenger be og prise Gud. Er det fordi Hans ego trenger det? Er det fordi Han trenger ære?

Jeg leste noe klokt her en dag, om at vi tilber Gud ikke så mye fordi han trenger det, men fordi vi gjør det. Uten bønn og tilbedelse vil ikke vår opplevelse og glede av Gud være ufullstendig.. En liten historie for å illustrere det:

"En gammel historie forteller om Gud som sier til Peter at han skal straffe en pastor som er helt oppslukt av golf. En søndag skulker han gudstjenesten og sniker seg av gårde til golfbanen. Den gamle presten feier rundt banen og slår den eneste under par-runden han noen gang har gjort,avrundet med sitt første hull i ett-slag i det attende og siste hullet. Peter kommer med følgende litt indignerte kommentar til Gud: "Jeg synes du sa at du skulle straffe ham." Gud sier da: "Jeg har allerede gjort det. Hvem kan han fortelle dette til?".

Jeg trenger å tilbe, for uten det kan jeg lett glemme at jeg har en stor Gud ved min side, og resultatet blir at jeg lever i frykt.
Jeg trenger å tilbe, så jeg ikke glemmer alt hva Gud har gjort for meg.
Jeg trenger å tilbe, så jeg ikke fanger meg selv inni mine egne problemer og får skylapper på for resten av verden!

Tenk for en gave å få lov til å kommunisere med den allereste høyeste Konge!! Digg:)