Room to become

Går forbi deg på gata, en ung jente med langt lyst hår. Klærne er strøkne og tilhører siste mote. Ytre sett stråler du, men bak øynene dine er det et trist slør. Du bærer på noe mørkt. Er det sorg? Er det savn? Hvilke sår førte til de arra?

Du kjører forbi meg i en stilig bil. Sikkert mange som kunne tenke seg en bil av den typen. Men i det vi passere hverandre ser jeg at du kjører bilen med tårene trillende nedover kinnene. Hvor har du vært? Hvem har såret deg? Hvilke drømmer har blitt knust?

Det sitter en ung gutt på fiskebrygga og spiser is. Isen virker til å skape nytelse, men utenom det formidler ansiktet ingenting spesielt. Det virker til å være en helt vanlig dag, hvor alt er helt okey. Hvis noen åpnet sekken hans, hva ville de finne. Tårer? Sinne? Skuffelse? Glede? Frykt? Motløshet? Pågangsmot? Håpløshet? Håp?

Mennesker har et hull i hjertet som bare kan fylles av Gud. En plass hvor bare Gud passer. Men Gud har en plass i sitt hjerte som bare kan fylles av akkurat deg. Og hvis ikke du fyller den plassen, fyller ingen den. Da står den tom. Hvordan har du det Gud? Hva smiler du over i dag Gud, og hva skyldes tårene?"


A woman of true beauty offers others the grace to be and the room to become"

Det er noe med vårt samfunn i dag som gjør at mennesker ikke tør å leve med hele sitt register, men legger lokk på mye av det de bærer på.Tror veldig mange mennesker virkelige lengter etter at noen skal ta de til side, la de få lov til å sette seg ned et behagelig sted, bli sett inn i øynene og stilt spørsmålet "Hvordan har du det om dagen?", og blitt gitt muligheten til å virkelig øse ut fra hjertet - uten å bli avbrutt, uten å måtte forholdeseg til en tidsramme. Uten å føle at den andre bare verker etter å komme seg avgårde.

Skulle ønske vi kunne bli flinkere til å se hverandre, å virkelig se hjertet til folk. Men tror det ligger mye i å tørre å være seg selv også. Det er så lett å holde igjenpå følelser som regnes som mindre positive, reservere de for kammerset eller de aller aller nærmeste. Kanskje om man tør å leve mer gjennomlyst - tør å brette innsiden litt mer ut. Tørre å slå sprekker, og la lyset fra Jesus få skinne igjennom disse sprekkene. Det er der skatten i leirkar ligger. Når vi slår sprekker, så ser andre mennesker hans lys. Tenk om vi kunne tørre å vise mer av hvordan vi egentlig har det, og om vi kunne ta oss mer tid til å spørre andre hvordan de egentlig har det... Det streber jeg etter!

Blir uten internett noen uker nå, derfor laber bloggaktivitet. Til alle dere som er innom - ha den beste dagen! Lev i livet!

Gud med oss

Kjempekoselig cellegruppeavslutning, godt vær, fotball-vm, grilling og gjensyn med venner jeg ikke har sett på lenge er virkelig ingredienser som har gjort det til en meget god avrunding på uka som har gått. Det går mot sommerferie, er veldig mange år siden jeg skal ha så lang sammenhengende ferie som jeg skal ha nå, gleder meg fryktelig masse til det! Skal bli godt!

Har tenkt mye på en ting i dag, på ordet "Immanuel", Gud med oss... Det er det vi ønsker oss, at noen kan være med oss. "Bli med meg på kino", "Bli med meg til legen, jeg skal få resultatet på den prøven i dag", "Kan du bli med meg til det møtet" Bli med... Vi har en Gud som er med i alt. Han er med opp på høydene, sitter der og nyter utsikten sammen med oss. Men vi kan være trygge på at han ikke backer ut selv om det går nedover. Han blir ikke sittende, men han blir med oss ned i dalen. "Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke.. For du er MED meg.." Han er med på skolen, med på jobben, med til tannlegen, med på ferien, med på butikken for å kjøpe melk. Han er med når du er morgentrøtt og lei, han er med når du sitter oppe til langt på natt og filosoferer over livets underfundigheter. Du har et vitne til livet ditt. Ikke et øyeblikk av livet ditt går tapt uten at noen har sett det, fått det med seg. Han får med seg både tårer og smil.. Ingen ting er skjult for Han. Og med den viten kan vi være trygge på at noen alltid vet hva vi gjennomgår og hvordan vi har det, noen har omsorg for oss. Samtidig kan det tjene som motivasjon til å gjøre det beste utav hvert øyeblikk, for noen ser hvordan du forvalter de minutter og timer som er gitt deg.

Tenk hvor kult det må være, å komme til himmelen, ta plass på Guds fang og Han humrer og ler litt for seg selv og med et lurt smil sier til deg "Husker du den gangen du.............". Gud ser deg og går med deg! Kult hva?!

Å risikere litt mer...

De siste dagene har inneholdt en god del skyer (Takk til dere gode venner som har oppmuntret meg!) Det er fortsatt ganske disig, men noe som har slått meg er hvor mye fokus betyr. Jeg har sittet de siste dagene og lest boken "Den himmelske mann" og blir slått i bakken av den tro den mannen viser. Det å virkelig ha tatt et standpunkt om at om jeg lever eller dør så gjør jeg det for Herren. Hvor mange i denne verden kan egentlig si dette og mene det?

Det som er kult med den boken er at den gjør at jeg får lyst til å være litt mer frimodig, ta litt større steg, risikere litt mer, elske litt mer - selv om det innebærer en risk for å gå på tryne og bli skuffet og såret. Men med Gud på laget så kan en være trygg på at de mørke, så vel som de lyse fargene kan brukes til et fantastisk mønster.

Boken sa noe kult om at vi må først gjennom Golgata, så kommer pinsen!

"Hold me in your arms. Never let me go.
I want to spend eternity with You.
I stand before You Lord, and give You all my praise.
Your love is all I need. Jesus, You are all I need.
My life belongs to You. You gave Your life for me.
Your grace is all I need.
Jesus You are all I need.

And now that you are near,
Everything is different.
Everything's so different Lord.
I know I'm not the same.
My life You've changed.
I want to be with You.
I want to be with You.
And I will sing for You always.
Cause in Your presence God is where I want to stay"
-Marty Sampson-