28 desember, 2006

Den beste avkastningen!



Jula har vært skjønn. Vært sammen med familien og truffet gamle venner og kjente!!! Tiden går så altfor fort. Har ikke rukket å treffe alle jeg skulle, fått lest alle bøkene jeg hadde med meg hjem, ryddet i musikken min, men hva gjør vel det. Snart kommer et nytt år med 365 dager inn på kontoen, som jeg står fritt til å disponere. Kult med nytt år, nye muligheter...

Er så glad for at Gud har innordnet det slik at vi får begynne på et nytt år med jevne mellomrom, at det ikke bare er et eneste langt år.. At vi i dag skulle ta fatt på dag ca nr. 732688 e.kr. Så godt at vi får lov til å begynne på et helt freshed, nytt år! Begynne på scratch og ta med oss de drømmer, forventninger, forsetter, mål og ønsker som vi vil! Ah:)

"Some people store up treasures on earth: cars, illicit relationships, money etc... and every day they wake, they move one day further from their treasure, one day closer to death.. But for people like Joe, who invested in people and their souls, people who wake every day one step closer to their treasure. One day closer to leaving this lobby and entering the main ballroom. Closer finally to being home in the place that was created for them!" (Fra boka a time to dance)

En tanke å ta med seg inn i det nye året. I disse tider hvor det er mye snakk om renteøkning, er det utrolig fantastisk at vi får lov til å samle skatter i himmelen. At vi får lov til å investere der hvor det er mest avkastning, i evigheten! Der det aldri kan komme et krakk, konkurs finnes ikke, heller ikke rentenedgang..

Do you hear what I hear:)


22 desember, 2006

Å gå på vannet!


Leser en kul bok om dagen som heter "Hvis du vil gå på vannet, må du komme deg ut av båten". Den tar for seg den stormfulle natten hvor Peter få lov til å gå på vannet sammen med Jesus.

Det er mye som slår meg når jeg leser den boken. Har aldri helt tenkt over hvor mye det kostet Peter å gå på vannet. Når jeg tenker på hendelsen ser jeg for meg en båt i dagslys, vannet er uten en krusning, og det er bare for Peter å stege ut av båten og gå mot Jesus.. Men saken var annerledes. Det var midt på natten, det var kjempestorm, båten gikk til alle sider. Å stege ut av båten innbar en risiko for å få det ganske ukomfortabelt.

Jeg tror risikoen for å få det ukomfortabelt og uvant ofte er grunnen til at vi blir sittende i 'livsbåtene' våre. Det kan være med tanke på menighetsliv, på forhold, jobb, kall osv. Vi aner ikke hva som befinner seg på utsiden av båtkanten, så da er det like greit å bare bli værende på stedet hvil, og det øyeblikket går vi glipp av mange store eventyr!

Peter viser oss også noe annet veldig kult. Han sier "Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg!". Han ber ikke om noe løfte om at det skal gå bra, han ber bare om muligheten. Sånn tror jeg det kan være med våre forhold Gud også. Hvis blir sittende på gjerdet og vente til vi får løfte om at det skal vellykkes i alt vi gjør, tror jeg vi kan bli sittende veldig lenge og gå glipp av kule opplevelser med Gud. Mange ganger må man bare begynne å gå, feste blikket på Jesus - og plutselig står en midt oppi en fantastisk vandring med Gud. Utpå nye ting og nye opplevelser man aldri har erfart før. Plutselig merker man at man går på vannet med Jesus!!

10 desember, 2006

Hele verden!


Var på medarbeiderfest i Salem på torsdag. Det var utrolig bra. God mat, bra folk og god tale av Åge Åleskjær. Han snakket om at Jesus kom for å forsone HELE verden. Hele verden inkluderer de vi ikke liker, de vi synes ikke fortjener det, de vi tror ikke vil høre budskapet. Hele verden inkluderer alle de på utsiden av kirkebygget vårt.

Vi er så opptatt med å drive menighet, når det var meningen at vi skulle være menighet! Vi skal komme til vårt menighetshus og få inspirasjon og giv til å gå ut på utsiden. Være med folk. Spre det gode budskap om gleden. Vi var ikke ment å lukke oss inne i bygget vårt. Tror vi bruker så mye energi og tid på å drive menigheten. Mener ikke at det ikke er viktig. Men tror det er lurt å fokusere på å legge oss i Guds hender, la Han drive, så vi kan være. Da tror jeg det vil bli frigjort tid som vi kan bruke på HELE verden.

Det samme gjelder desember. Denne måneden har en tendens til å forsvinne i gavekjøping, juleforberedelser og eksamen. I det man endelig er i havn og kan senke skuldrene er måneden over. Er så trist om det bare blir et jag. Måneden som er et genialt utgangspunkt for å kjenne på gleden, på forventningen og på det evige Håpet.

” Hallelujah, the King is here, given for all men. For today the Holy Son of God, is born in Bethlehem.”