Grenseløst...

"Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer" Mark 12.33

Til søndag er det tv-aksjonen med inntekt for leger uten grenser, og jeg kjenner at promoteringen for tvaksjonen gjør noe med meg. Å se så stor nød og smerte stikker inderlig i hjerte, å se det motet og oppofringen til de som jobber i organisajonen rører meg.. Og noe av det som rører meg spesielt er at organisasjonen er humanitær.. At ikke det nødvendigvis er mennesker drevet av kristne motiver som gjør dette arbeidet, men at det bor noe godt i alle mennesker som her blir levd ut.. Og det blir til ettertanke og til oppvåking - hva vi som kristne er kalt til. Vi som er blitt mye tilgitt, vi som har møtt opphavet til all kjærlighet. Vi er kalt til å elske mennesker, slik at "a nobody kan bli a somebody", så de i endeløs håpløshet kan ane et håp. Å gi mat til de som sulter, trøste dem som gråter.

Jeg tror det er på tide med en selvgranskning i menighetene på hvorfor vi ønsker å nå ut til mennesker. Hva driver oss. Er det fordi vi ønsker flere på medlemsstatestikken vår eller er det fordi vi har sett og erfart Guds enorme kjærlighet og virkelig ønsker at alle skal ta del i den?. Vi har mulighet til å bringe noe av himmelen til jorden. Ved å stille oss til disposisjon kan Guds lys få skinne inn i en mørk verden. Ettersom Han har gjort seg avhengig av oss, trenger Han oss til å være lykter, sånn at Han kan få være lyset som brenner i oss.

Å være vitner er ikke noe vi sier med ord, det er noe vi er. Jeg har sånn en drøm om at menighetene kan bli mer utadrettet. At vi kan bli kjent for våre utstrakte hender. At det kan bli stedet hvor mennesker i nød tør å gå, fordi de vet at der er det håp å finne. Et sted hvor behov blir dekket.

Leger uten grenser... Kristne uten grenser.. Nåde, omsorg og håp uten grenser. La oss hviske ut noen grenser.