21 november, 2006

Takk Gud for taxi-sjåfører!



Jeg fikk meg en sånn utrolig god oppmuntring i går på å være god mot andre og at det koster så lite.

Jeg skulle til Oslo med toget og skulle ta en buss som hadde 20 minutters overgang i byen. Problemet var at denne bussen aldri kom, og når det var 17 minutter til toget mitt skulle gå, stod jeg fortsatt kald og forblåst på bussholdeplassen, og begynte å ane at tiden var knapp og dette kanskje ikke kom til å gå.

Jeg tar en telefon til taxi'en og spør om de kan gi meg en taxi med en gang, men får til svar at de har tre kvarters ventetid. (når skjedde det at de begynte å få så lang ventetid på en vanlig hverdag i kristiansand....) Uansett- smådesperat ringer jeg det andre taxiselskapet og spør om de kan gi meg en taxi så fort som mulig, og til alt hell og lykke har de en taxi like ved meg. Den kommer når det er 12 minutter til toget mitt skal gå!

Og det var her den gode opplevelsen begynte. Taxisjåføren er bare så koselig og forståelsesfull. Han sier han skal gjøre alt for å hjelpe meg å rekke toget, men turen kom til å bli ubehagelig.. Han kom ikke til å bremse ned ved humper og det kunne hende han tok noen spanske noen, men da ble de på hans kappe.. Jeg kan bekrefte at turen ble humpete, men vi rakk det med 2 minutters margin.

Utrolig lettet og glad over å ha rukket det, tenkte jeg at jeg skulle tipse han godt og la godt på. Men da sier han at vi heller skriver av på prisen. Han synes det var så hyggelig å kunne hjelpe meg å rekke toget, og ville jeg heller skulle ha de pengene til hygge i Oslo.

Jeg ble så inspirert og glad, at jeg fikk bare lyst til å finne noen andre mennesker å gi de pengene til! Det skal så lite til for å glede noen. Det skal bare et lite smil til, noen utstrakte hender, noen gode ord. Så lite til for å gjøre noens dag bedre!

Takk Gud for taxisjåfører!

12 november, 2006

Døm derfor ikke før tiden..


"Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent...." 1 kor 4.4

Det er så lett å bare lese først del av verset og nærmest bli fylt av frykt. Alt skal frem i lyset som er skjult i mørket, og tenke at der ligger alle mine dumme synder, både de jeg er klar over og ikke, og alt skal frem i dagslyset.. Og så glemmer vi å lese videre... Der kommer nemlig ikke - så kommer Gud med sin kraftige dom, eller vi blir avvist eller bortvist.. Nei, der står det at Gud skal gi enhver den ros han har fortjent... Ros, ikke ris... I mørket ligger der også skjult mange gode elementer. Gud har lyst til å gi oss ros.

Vi har med en glad Gud å gjøre:) La oss ikke glemme det.. I en fryktens verden, la oss ikke glemme latteren.



05 november, 2006

Hvor blir kullsyra av??


Bloggen min er litt i hvilemodus, men jeg kommer sikkert tilbake etterhvert (ja, jeg sitter i glasshus og kaster oppdateringsstein Patrick;))...

I mellomtiden fortsetter jeg å fundere på det jeg har lurt på lenge nå.

Hvorfor blir det mye mindre kullsyre i brusen min umiddelbart etter at jeg har puttet en isbit oppi den? Det skjer ikke etter at isbiten har smeltet, men med en gang etter at jeg har puttet den oppi.......

Har fått mange kreative svar, men ingen som virkelig gir meg et fullgodt svar, bare vage teorier. Om noen har svaret, kan jeg kanskje finne en måte å reverse det - for det kunne vært så bra med både kald og kullsyrete brus, ikke enten eller.

Noen som vet hva som skjer med kullsyra?