The shoe people

I mange år gikk jeg rundt og var bekymret for at jeg kanskje hadde en litt for livlig fantasi, og fant på ting som ikke helt tilhørte virkeligheten. Det hadde seg nemlig slik at i settinger hvor 'barne-tv' ble nevnt og diskutert (det er nå en kjennsgjerning at når en blir litt eldre, så får barnetv en ny verdi, av nostalgisk karakter. Man tuller ikke med barnetv-helter....). Uansett - når barnetv ble nevnt, prøvde jeg ivrig å delta i samtalen med min yndlingsbarnetvserie "Skotøyland"... Jeg snakket varmt om skogeneralen, om ballerinaskoen, skoen som klippet plenen osv... Men dessverre husket ingen dette og minnes ikke å ha hørt om det heller... Jeg prøvde å slå i bordet med at min søster også husket denne serien, men fikk alltid til svar om at det måtte bare være noe jeg hadde funnet på... Og tilslutt trodde jeg nesten på det.. At skotøyland bare fantes i fantasien min... Helt til jeg fant dette:

Så til alle mine venner som aldri helt trodde på meg: Skotøyland fantes virkelig!!

Every time you're skipping down the street
Think about the shoes upon your feet, today
It's a magic world when your toes uncurl
Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people,
Sh-sh-sh-shoe peopleSh-sh-sh-shoe people,
Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people

What've you got between you and the ground
When you want to dance of simply run around
There's some friends down there to take you everywhere
Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people.....

Den som ler sist.......

Dagen i dag har vært en snodig dag. Begynte veldig bra.. Jeg var riktig så fornøyd når jeg stolpet meg avgårde til jobb i dag morges. Humret litt for megselv både over egen stolping og høye kneføring, samt andres tapre forsøk på å beseire brøytekanter og bra snødybde. Konkluderte for megselv at vinter er utrolig koselig, og når mine kollegaer akket og veet seg over denne snøen, måtte jeg si at jeg finner det riktig så sjarmerende... Det var da.....

8 timer senere, rikelig med snø, mangel på brøytebiler (hva i all verden gjør brøytesjefen på ferie i Israel nå?), så står jeg der... Heller litt oppgitt etter å ha ventet på bussen i 1 time uten å ha sett snurten av den. Frossen, lettere frustrert ringer jeg buss-selskapet som kan informere om at bussen trolig kommer, men at det kan ta tid.. Jeg innser det at det er fånyttes å stå der og vente, så jeg ringer drosjeselskapet. Får snakke med en hyggelig fyr som garanterer drosje i løpet av 15-20 minutter. Etter 50 minutters venting innser jeg det at taxi heller ikke funker som fremkommstmiddel på en dag som dette... Fåmælt, oppgitt og veldig kald - forbarmer en kollega seg over meg og tilbyr seg å 'stikke av' fra jobb for å kjøre meg hjem...

Vi får skuffet frem bilen, karret oss over brøytekanter, skrenset litt fra side til side - men hjem kom jeg tilslutt.. Gikk inn døren godt og vel 2 timer etter jeg gikk fra jobb..

Har sett utrolig mye tragikomisk i dag. Biler som har stått på kryss og tvers. Folk som tar i bruk alle kreative metoder for å få biler som har satt seg fast løs... Har sett mange eksempler på dårlig og merkelig brøyting. Utrolig hvor satt ut man blir av været. I dag har det sett ut som det eneste som har betydd noe på sørlandet er å komme seg trygt fra a-å, og ha strømforsyning. Får meg virkelig til å tenke på hvor priviligert vi er..

Så når jeg omsider kom meg hjem, og fikk forsinkelser og alt litt på avstand, så synes jeg vinter er utrolig vakkert! Om det bare nå kunne vare!!

Leve livet som en laptop

Var på samling med forbederne i går, og ble virkelig påminnet om hvor viktig det er å leve livet med Gud, litt som en laptop som blir behandlet bra.

Det å bare kjøre laptopen på batteridrift vil fort resultere i at en går tom for strøm. Før en går helt tom for batteri, kjører en som oftest i hvilemodus.. Slik tror jeg det lett blir i det åndelige livet også. Så lenge en kjører sitt eget løp og går i egen kraft, vil en fort gå tom for batteri, og rett før en går tom for batteri går en over i hvilemodus. Tror det er der en føler seg litt 'tørr', demotivert og litt lei.

Men om en derimot har batteriet i laptopen, og plugger i stikkontakten, vil en både lade batteriet, kjøre litt på batteriet til tider, samt ha en stabil strømforsyning som er til å stole på.

Hvis en konferer litt med Gud kan en få gå inn i ferdiglagte gjerninger, i stedet for å streve med å hele tiden definere og planlegge gjerningene på egen hånd.. Det blir man sliten av i lengden.

Så i dag går jeg for å være en Dell Inspiron 9400:)

The notebook

Det kan se ut til at jeg har fått en ny favorittfilm i kategorien, film som gjør noe med deg på en god-vond måte. Så 'the notebook' her om dagen, og den gjorde utrolig inntrykk. Er lenge siden jeg har sett en så vakker og fin film, som både var til å le og gråte av..

Jeg var på forhånd meget skeptisk ettersom 'alle' sa at den var så bra, at det var den ultimate kjærlighetsfilm som bare måtte sees. Det har vist seg før at filmer alle andre liker, er ikke filmer som nødvendigvis scorer så fryktelig høyt hos meg. Som f.eks "Den fantastiske Amelie fra Montmartre" og "37 1/2"... Men denne gangen gikk det over all forventning! Var en helt fantastisk film om livet og kjærligheten.. Og begrepet "til døden skiller oss av" fikk ny betydning! En must-see-movie!!

"Harry: I keep trying to die but they won't let me.
Duke: Well, you can't have everything."

"Duke: I am no one special. Just a common man with common thoughts. There are no monuments dedicated to me and my name will soon be forgotten. But in one respect I have succeeded as gloriously as anyone who ever lived. I've loved another with all my heart and soul and for me that has always been enough."