Reklamefri dag

Jeg fascineres av de reklamefrie dagene i Norge. Synes det er kult at dette fortsatt er en regel som følges. At det finnes utvalgte dager i året hvor pausen mellom tv-programmer brukes til å gi spalteplass til organisasjoner og andre som gjør noe viktig for noen. At det finnes dager hvor seerene skal få slippe å få info om det nye, det beste, det fantastiske som er kommet. Få slippe å høre om antioksidanter, provitaminer, antirynkemidler, essenser fra histen og pisten, forebyggende, utsettende, verdi, ph, mindre sukker, kalorier osv..

Det er så mye støy i vår verden, så mye som drar. Kanskje dager som disse reklamefrie dagene kan skape litt stillhet, ettertanke, la de som sjelden slipper til få en stemme.

Det er så deilig når man er inni en god strøm, hvor man ser gode ting på skjulte plasser. Når man ser rosene mellom tornene. 1 påskedag er en fantastisk dag!

For en gave, for en pris, hvilket håp!

Just one question

Det er ikke ofte jeg lar meg målbinde, men tidligere her i dag tenkte jeg på sangen til Joan Osbourne "If God was one of us", og jeg kom på et scenario hvor jeg lett kunne la meg målbindes.

Om jeg hadde fått mulighet til å stille Gud et spørsmål, hvilke spørsmål ville jeg stilt Han mon tro. Jeg tror jeg kunne hatt lyst til å stille et bra spørsmål, noe jeg virkelig lurer på, samtidig et spørsmål utav kjærlighet. Har hørt mange eksempler på spørsmål opp igjennom. "Hvorfor finnes det så mye vondt i verden". "Hvorfor måtte Jesus dø - hvorfor kunne du ikke gjøre det på en annen måte?" - "Kommer jeg til himmelen" - "Vet du at jeg er glad i deg?" - "Er du glad i meg?" - "Når kommer du igjen?" - "Var det virkelig et eple?" osv...

Jeg kunne stilt et vitenskapelig spørsmål basert på spørsmål jeg har omkring bibelvitenskapen. Jeg kunne stilt et av mer morsomt kaliber - f.eks "Hvilke dyr synes du var det artigste å skape?". Jeg kunne spurt om hvordan jeg skal få de jeg er glad i til å tro på Gud! Jeg kunne spurt om Hans plan for mitt liv...Og jeg innser at jeg aldri kunne ha klart å velge ut et spørsmål. Det blir for vanskelig..

Og så slår det meg at jeg har fri innpass til Guds trone. Jeg kan stille Han alle de spørsmålene jeg bare vil - ikke alltid jeg får det svaret jeg leter etter, ikke alltid jeg klarer å høre svaret - ikke alltid Gud vil svare, men samtidig kan jeg fryde meg over at jeg har en hel evighet til å stille Gud spørsmål. Ikke bare det - men tenk hvor kult det blir da - å sitte i Himmelens kinosal og se Moses vise multimediashowet sitt "40 år i ørkenen", eller Noas "Så kom regnet". Eller få se filmen "I Paulus fotspor", eller når Gud selv skal ha forlesingen "Og det ble lys". Kan forestille meg at Han finner en finurlig måte å 'slå av Lyset' på, for å demonstrer hvordan det var før det ble lys!. Tror vi har mye å se frem til!

Jeg har lyst til å sende spørsmålet videre jeg..

Hvis du kunne stille Gud et spørsmål - hva ville det vært??

Judasevangeliet

Det har vært mye blest i media i det siste omkring funnet og oversettelsen av judasevangeliet. Noe av fremstillingen har nærmest hatt en undertone av at nå kan vi endelig rokke det kristne budskap - det var ikke helt slik dere trodde.

National geographic skrev her om dagen "tenk om det var slik at Jesus arrangerte sin egen død. At foræderen var den virkelige helten?"... Dette setter i gang en enorm tankeprosess hos meg. Arrangerte og arrangerte fru Blom. Hva som kom til å skje var ikke akkurat noen overraskelse for Gud, ettersom Frelsesplanen lå i Hans hender, men å bruke ordet arrangerte, var nå å ta hardt i. Men det får meg til å fundere litt videre - om ikke soldatene hadde slått naglene gjennom hendene på Jesus, så vet jeg at Han, som sønn av en tømrer hadde vært i full stand og villig til å svinge hammeren selv. Ingen kunne fått til å korsfeste Guds sønn om Han selv ikke hadde vært villig. Han tok frivillig på seg skylden. Han fikk frivillig den lange veien opp til Golgata. Han gikk, så vi skulle få komme hjem.

Blir litt sårt å tenke på - det kunne like gjerne vært 'vi' som forrådte han. Hvem var de som ikke forsvarte - det kunne like gjerne ha vært 'oss'. Men en ting er vist - det var for oss! Og det gjør Gud til den virkelige helten. Soli deo gloria. All ære. Og enda mer genialt blir det at Han valgte å gjøre det i menneskelig skikkelse. Den vissheten om at da Jesus hang der på korset, som menneske og ropte "Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?". Der hvor enheten blir tosomhet, hvor treenigheten skilles og resulterer i menneskelig ensomhet, er det som om Gud vil si "Uansett, hvor dype sår, uansett hvor du er eller hvordan du føler det - jeg forstår". Han valgte å forstå. Han har allerede ordnet opp i de store tingene, allikevel møter Han oss og spør "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?". En Gud som bryr seg i de små tingene!

Da kan de diskutere alt de vil. De kan komme med den ene forklaringen og bortforklaringen etter den andre. De kan legge frem vitenskapelige bevis på miraklene 'våre', men troen kan de aldri ta ifra oss. Twistreklamen oppfordrer oss til å verne om våre favoritter, la oss heller verne om mirakler. Det er ikke alt som skal forklares, ikke alt som skal forsvares.. Noen ganger skal det bare være tro.

På vei inn i påsken blir Gud større, vakrere og mektigere. En Gud så stor, så kjærlig at Han velger døden, å gi opp livet - for at vi skulle få leve. En Gud som har tid til å stoppe opp for å spørre oss hva vi vil han skal gjøre for oss. Så vakker, så Hellig.

"Du er vakrere enn alt jeg vet.
Mørket rundt må vike for Din herlighet.
Og jeg vet Din ånd forandrer meg,
når jeg sitter her og beundrer Deg"

Gøy på landet

Eksamen i flyktning og immigrasjonspolitikk er overstått, og jeg er en om mulig en liten smule oppgitt over de som har laget oppgavene. "Definer den nasjonale orden i Norge". Spør du meg, så spør jeg deg. Men nå ligger eksamen bakover i tid, og påsken foran meg. Selv om det er jobbehelg, fryder jeg meg - for jeg er hjemme hos mamma og pappa, på landet!

Jeg er der hvor snøen fortsatt er hvit, og ikke svart av forurensing. Siden jeg kom hjem for 46 timer siden har vi hatt besøk av 2 rådyr og 2 elger på utsiden. Jeg har ikke hørt noen billyder på 3 timer, bare fuglekvitring! Og jeg kjenner at byjenta i meg må innrømme at det er deilig å være der hvor havet møter skogen. Jeg trives kanskje godt i åpent landskap, selv om jeg også stortrives med det mer urbane.

Nå ser jeg frem til sol (evig optimist), masse Anton Berg marsipanegg (finnes det noe bedre), møter med gamle venner, refleksjoner rundt påskens budskap! Påske må være en av de beste høytidene vi har!

Plutselig merker jeg at glemt er eksamenslesing og frustrasjoner. Kapitalistiske krefter betyr ikke så mye mer. I en uke fremover er det den langsomme tiden og relasjoner som gjelder..

Merker at jeg har tid til å fundere over rare ting igjen - som hvorfor de som er mørke i huden har bedre rytme enn de med lys hudfarge. Hvem er egentlig Fru.Blom? Hvorfor går min kø alltid treigest, og jeg alltid får alltid en handlevogn hvor hjulene går alle veier. Hvorfor er det mye vanskeligere å holde fartsgrensen når man kjører i 50 enn når en kjører i 60? Hvor er alle helter hen? Hvem kom på å ta syltetøy oppå osten?

Jeg får vel se å komme meg på jobb med en pose anton berg-egg i veska!
Ah, la vita e bella!