Under nåden

På tide å blogge igjen, det verste facebookhysteriet er over. Man har truffet igjen gamle kjente, utvekslet noen ord her og der, avtalt møter, blitt oppdatert og beriket, og så går livet videre igjen.. Og vi venter i spenning på neste bølge av nyteknologi. Uansett, jeg blogger igjen...

Har tenkt på dette i det siste med å føle at en mislykkes ovenfor Gud. Det som har slått meg er at det eneste Gud venter av oss og av våre liv er at vi skal mislykkes. Han vet at i oss selv kan vi ikke lykkes. Kult huh?! Da er det ikke noe vi trenger å leve opp til, da trenger vi ikke å strebe for å være gode nok, for vi får det ikke til uansett! Men dette er ikke et tyngende budskap. Dette gjør oss ikke til mislykkede ubetydningsfulle skapninger.. Dette er budskapet om frihet! Gud forventer ikke at vi skal få alt til, Han ønsker bare å få lov til å få våre liv! Og når Den Hellige Ånd får permanent oppholdstillatelse i hjerte, så innebærer det at i vår svakhet, kan Han som er sterkest få lov til å skinne igjennom.

I verdens målestokk ville ikke et keramikk-kar med sprekker i ha noen særlig verdi og betydning, men i Guds rike er ting annerledes. Et kar som har sprekker etter livets knall og fall, i disse sprekkene kan lyset av Jesus som bor på innsiden få lov til å skinne gjennom hvis vi lar Han få flytte inn.

Så digg at vi slipper å strebe. Vi lever ikke lenger under loven, men under nåden!