Da vinci koden og sannheten

Så "Da Vinci koden" her om dagen og til å være en filmatisert bok så synes jeg ikke den var så dum. Var ting fra boken jeg savner, samtidig synes jeg filmen hadde noen uventede morsomme kommentarer og vinklinger. Men det jeg sitter igjen med etter filmen er en tristhet over at faktisk mange av de rundt meg kjøper filmens sannheter. Og for noen blir det en midlertidig løsning på en tankespørsmål de har hatt i lengre tid. Blir nærmest lettet over å få servert en 'løsning' på dette evige kristendomsspørsmålet. "Om Jesus bare var et menneske, så trenger jeg ikke å stresse mer med å fundere på om jeg tror på han eller ei"

Ser potensiale i samtaler omkring filmen at man kan få presentert den kristne tro og hvilke sannheter vi tror på, og slike muligheter er geniale. Men jeg kjenner at jeg blir fylt med en tristhet, samt en takknemlighet.. Takknemlig over å bli født akkurat her i denne tid, at noen var villig til å investere i min evighet, med å la meg få bli kjent med Jesus. Trist pga at så mange mennesker søker sannheten der den ikke er å finne. Men det er ikke over enda! Det er liv som skal leves, mennesker som skal møtes og lys som skal skinne!

Sette det ei under bøtta, nei!

Drømmer kan være opprørende, forvirrende, oppløftende, oppklarende, fryktelige, fantastiske og noen ganger totalt kaotisk. Jeg fascineres av drømmer. At det kan være så mye aktivitet oppi hodet når resten av kroppen sover. Det er mange ganger artig å se sammenhenger mellom det en drømmer og det som opptar en i hverdagen. Andre ganger finnes det liten forklaring på hvorfor mennesker man ikke har sett på 10-15 år dukker opp i en drøm som om de skulle være veldig nære og kjente. Jeg undres over noen mennesker kan fly med armene i drømmene sine og ikke andre. Hvorfor noen har mareritt om å sitte fast i bakken, andre kommer ikke av flekken, noen sitter på knærne og klarer ikke å reise seg, andre går i pulserende trapper. Noen drømmer alltid, andre nesten aldri...

Jeg drømte her en natt at jeg var ute og kjørte bil. Jeg vet på forhånd at det kommer til å gå av en bombe foran meg på veien, så jeg prøver å gjøre en helomvending av bilen, men kommer ikke rundt før det smeller.. Jeg ser flammene, jeg kjenner det rister. Jeg kjenner smerten. I god sykepleieånd kjenner jeg på min egen puls og merker den blir svakere. Jeg merker verden blir fjernere. Og jeg tenker "Nå dør jeg", og så med et er alt mørkt og svart. Det er over... Og det er ingenting etterpå".

Det var en fryktelig trist drøm, samtidig ble det utrolig kult å våkne opp fra den og virkelig tro på at det er ikke sånn det er! Det er noe etterpå! Vi har noe fantastisk som venter oss på den andre siden. Når pulsen opphører på denne siden, er det fordi vi ikke er her lenger. Vi lever og pulserer videre hos Gud!.. Men dette er ikke virkeligheten til alle, det er så mange rundt oss som lever ut den drømmen jeg hadde. De tror det er ingenting etterpå. Deres virkelighet baserer seg på et liv i mørket etter dette livet. Det er fryktelig trist..

En skikkelig aha-opplevelse for min del.. "Sette det ei under bøtta, nei.. Det skal få skinne klart.." Eller som Hillsong Kids synger "Let your light shine".. Vi må bringe lys til disse menneskene rundt oss, både for dette livet og det etter døden.

Vi ler mot de kommende dager

Remember the day when we ran away
And we saw the world for the first time?
We drove through the night to those big city lights
And we knew that we could do anything
Anything at all

We don't have to live memories
Time can turn our dreams to reality
Oh, the possibilities
Now is the time to make up our minds
And live like this is the last day

That we have a chance to put it on the line
And run away to the best time of our lives
Because I still believe that we can we do anything

Walk through the doorway to the great unknown
This is the moment
(Sanctus Real)


Livet er godt å leve! Den sviende huden min gjør meg indelig klar over at jeg har slikket altfor mye sol de siste dagene, men det minner meg samtidig på hvor utrolig herlig lyset er, solen! Vår er utrolig fantastisk. Å se det grønnes og blomstrer på alle kanter! Det er så mye liv alle veier! Trauste sørlendinger kommer ut av hiet sitt og virkelig fryder seg.

Vi har fått en forsmak av sommeren, en liten hilsen om at vi går lysere og varmere tider i møtet. Og selv om værmeldingen nå melder kaldere vær etterhvert, har vi fått kjenne litt på hva som kommer etterhvert.. Det er så deilig. På samme måte som noen ganger når en er på et møte eller i en eller annen setting, hvor Gud bare føles så nær. Hvor en virkelig føler at en kan kjenne Guds hjerteslag. Denne lille hilsenen som sier noe om hva vi går mot. Som får oss til å lengte etter mer. De gangene en bare skulle ønske en kunne fryse øyeblikket og være der i 'saligheten' for all evighet. Og så går det opp for en at det er den fremtiden vi går i møte. En gang skal det bare være godt!

Det er blitt så klart for meg - viktigheten av å glede seg til fremtiden, men samtidig kunne være i nuet - å lage gode øyeblikk her og nå!! Å være på stedet hvil!