Da vinci koden og sannheten

Så "Da Vinci koden" her om dagen og til å være en filmatisert bok så synes jeg ikke den var så dum. Var ting fra boken jeg savner, samtidig synes jeg filmen hadde noen uventede morsomme kommentarer og vinklinger. Men det jeg sitter igjen med etter filmen er en tristhet over at faktisk mange av de rundt meg kjøper filmens sannheter. Og for noen blir det en midlertidig løsning på en tankespørsmål de har hatt i lengre tid. Blir nærmest lettet over å få servert en 'løsning' på dette evige kristendomsspørsmålet. "Om Jesus bare var et menneske, så trenger jeg ikke å stresse mer med å fundere på om jeg tror på han eller ei"

Ser potensiale i samtaler omkring filmen at man kan få presentert den kristne tro og hvilke sannheter vi tror på, og slike muligheter er geniale. Men jeg kjenner at jeg blir fylt med en tristhet, samt en takknemlighet.. Takknemlig over å bli født akkurat her i denne tid, at noen var villig til å investere i min evighet, med å la meg få bli kjent med Jesus. Trist pga at så mange mennesker søker sannheten der den ikke er å finne. Men det er ikke over enda! Det er liv som skal leves, mennesker som skal møtes og lys som skal skinne!