Å gå på vannet!

Leser en kul bok om dagen som heter "Hvis du vil gå på vannet, må du komme deg ut av båten". Den tar for seg den stormfulle natten hvor Peter få lov til å gå på vannet sammen med Jesus.

Det er mye som slår meg når jeg leser den boken. Har aldri helt tenkt over hvor mye det kostet Peter å gå på vannet. Når jeg tenker på hendelsen ser jeg for meg en båt i dagslys, vannet er uten en krusning, og det er bare for Peter å stege ut av båten og gå mot Jesus.. Men saken var annerledes. Det var midt på natten, det var kjempestorm, båten gikk til alle sider. Å stege ut av båten innbar en risiko for å få det ganske ukomfortabelt.

Jeg tror risikoen for å få det ukomfortabelt og uvant ofte er grunnen til at vi blir sittende i 'livsbåtene' våre. Det kan være med tanke på menighetsliv, på forhold, jobb, kall osv. Vi aner ikke hva som befinner seg på utsiden av båtkanten, så da er det like greit å bare bli værende på stedet hvil, og det øyeblikket går vi glipp av mange store eventyr!

Peter viser oss også noe annet veldig kult. Han sier "Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg!". Han ber ikke om noe løfte om at det skal gå bra, han ber bare om muligheten. Sånn tror jeg det kan være med våre forhold Gud også. Hvis blir sittende på gjerdet og vente til vi får løfte om at det skal vellykkes i alt vi gjør, tror jeg vi kan bli sittende veldig lenge og gå glipp av kule opplevelser med Gud. Mange ganger må man bare begynne å gå, feste blikket på Jesus - og plutselig står en midt oppi en fantastisk vandring med Gud. Utpå nye ting og nye opplevelser man aldri har erfart før. Plutselig merker man at man går på vannet med Jesus!!