Steinene i livet

Etter et langt fravær fra bloggen er jeg tilbake. Får liksom ikke helt bestemt meg om jeg skal fortsette å skrive eller legge bloggingen på hylla, så jeg fortsetter litt til:)

Har tenkt mye på i det siste hva mennesker gjør med problemene de møter på i livet. Jeg tenker at man kan sammenligne det med steiner i veien. Veien man går på er ikke alltid jevn og det ligger hindringer i veien i form av stein. Hva en gjør med de steinene er avgjørende. Noen putter problemene oppi sekken og bærer dem med seg videre. Enten i den formen de er eller i form av bitterhet over at de møtte på der problemet i utgangspunktet.. Etterhvert blir det en svært tung sekk en har på ryggen og en blir hemmet i livsutfoldelsen. En med tung sekk på ryggen klarer ikke å danse med livet.. En kan også velge å legge steinene under seg, stille seg opp på dem og bildelig komme nærmere himmelen! Å bruke steinene for å komme nærmere Gud!

Så kult at Gud er en personlig Gud som faktisk har interesse i hverdagslivet vårt. Vi trenger ikke å be noen nedskrevne allerede bestemte fraser, vi kan komme som vi er innfor Guds trone og legge frem våre behov, på den måten vi vil, med de ordene som er naturlige for oss. Og så lover Gud å lytte, lover å svare. Og Gud stopper ikke der, Han vil ikke bare møte oss der vi er og gi oss det vi trenger -Han har lyst til å gi oss i overflod, så vårt beger flyter over!

"Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning." 2 kor.8.9