Gi oss i dag vårt daglige brød...

Jeg er så glad for at Gud's nåde er ny hver dag.. At Han gir oss akkurat passe nok, at vi får så mye nåde som vi trenger. At vi kan med frimodighet be "Fader Vår" og be om daglig brød.. Ikke brød for en uke, for en mnd osv, men daglig brød. Fersk brød.

Tenk om det hadde vært slik at vi et eller annet tidspunkt i livet måtte kommet foran Guds trone og bedt om nåde for resten av livet. Hvordan i all verden skulle vi vite hvor mye nåde vi trengte. Kunne ende opp med å be for lite, slik at vi på slutten av livet ikke hadde nåde nok til å komme hjem. Og tenkt på alt vi ikke legger merke til, ord som sårer andre, handler vi gjør eller ikke gjør, som får konsekvenser for andres liv, som Gud ser i nåde til og ordner opp i.

Nei, jeg er sjeleglad for det daglige brød. At jeg ikke trenger å 'hamstre' nåde, men at den er ny hver morgen!