Whole again

Daddy, daddy do you miss me
The way I crawled upon your knee
Those childish games of hide and seek
Seem a million miles away
Am I lost in some illusion
Am I what you'd thought I'd be
Now it seems I find myself in need to be forgiven
Is there still room upon that knee?

If I give my life, if I lay it down
Can you turn this life around?
Can I be made clean by this offering of my soul
Can I be made whole again?
Have I labored all for nothing
Tryin' to make it on my own
Fear to reach out for the hand of one who understands me say
I'd rather be here all alone
It's all my fault
I sit and wallow in seclusion
As if I had no hope at all, I guess
Truth becomes You I have seen it all in motion, that
Pride comes before a fall

Can I offer up this simple prayer
Pray it finds a simple ear
A scratch in your infinite time
Not withstanding my fallings not withstanding my crimes

Synes Jennifer Knapp sier så mye bra og så viktig i denne sangen. Jeg er ikke der i livet akkurat nå hvor jeg føler alt er et mess og jeg trenger hjelp til å pusle bitene, men allikevel er det mye i sangen som taler til meg. I det å vegre seg for å strekke ut en hånd til Han som faktisk forstår, og i stedet velge å være alene med egne tanker og krefter. Det er så lett å i første rekke ha lyst til å fikse ting selv, i stedet for å gå direkte til mesteren. Og det trenger ikke å være bare i de store tingene, men det er så lett å utlukke Gud fra både store, som smått - og først gå til Han om det er virkelig KRISE eller for å takke for de tingene som virkelig klaffet. Men jeg vil ha Gud med i det trivielle, det hverfagslige. Ikke bare rådføre meg i de store tingene, i de store krisene eller juble over de store seierene. Jeg vil ha Gud med i de små opp og nedturene også. Og i perioder går det veldig bra, men så 'glemmer' jeg det litt igjen. Og jeg vet jo egentlig så veldig godt at ting blir så mange ganger bedre når Gud får lov til å delta - når en 'surrender', gir alt til Gud og lar Han få lov til å være med. Har bare sett det på dager hvor jeg begynner dagen med å gi den til Gud og la Han få lov til å styre - da er det ofte at jeg tar meg i å se tilbake på en dag hvor jeg så Gud signatur her og der. Så den påminnelsen var god å få med seg i dag, det å huske på å krabbe opp på Guds fang!