Nåde, nå-de.
Har gått i dag og tenkt på hvilke fantastisk gave nåden er, og plutselig slo det meg ordet dobbelhet. Det er en gave vi har fått, samtidig signaliserer ordet nåde noe annet: NÅ-DE!
En skjult oppfordring i ordet om å gå ut og nå mennesker!
Det er blitt så klart for meg i det siste viktigheten av at kristne lever ærlige liv, at det ikke blir noe påtatt. At vi våger å vise oss uten masker. Det verden trenger er ikke å se kristne som mester alt, verden trenger å se kristne mennesker som er menneskelige, men som takler motgang med Guds hjelp!
Synes det står så fint i bloggen til en bekjent - "Live in a way that makes God the only explanation"..
Tror jeg går og smaker litt videre på ordet 'nåde'!
posted by Nina @ 11:02 p.m.
9 comments
9 Comments:
Det som forundrer meg mest med nåden, er at den aldri slutter å forundre meg. Jeg går lenger og lenger, men finner aldri slutten på den.
Nåde er vel det største man kan få. Og Nå-de andre er det største man kan gjøre.
Første gang jeg er på bloggen din. Fantastisk å lese om andre som også elsker Herren så høyt.
Tror jeg går og smaker litt videre på ordet 'nåde'!
----
Det smaker godt, ikke sant?
At jeg i det hele tatt lever, er Gud den eneste forklaringen på. :)
Har du noen gang tenkt på at bare en nådefull Gud samtidig må være en urettferdig Gud? ...eller hva tenker du?
Gode tanker du lufter!
Funky_uncle: er det ikke herlig at nåden ikke har noen slutt! Den hadde en begynnelsen, men ingen slutt!
Big brother: takk for hyggelig kommentar!
Bottom_buzzer: jo, det må være et av de mest velsmakende ordene jeg vet!
David: Vi har alle Gud å takke. Men for en herlig bakliggende årsak for å være i livet!
Tor Gunnar: Både ja og nei, hadde vært spennende å høre nærmere hva du tenker med det. Fikk meg bare til å tenke på hva en kompis av meg har sagt om vonde ting i verden. Det at det er så mange mennesker som har det vondt er for han et vitnesbyrd på at det finnes en god Gud, hvis ikke ville det at de har det vondt gitt ingen mening. Vet at Gud finnes vil ikke det vonde vare for evig..... Men hører gjerne mer til hva du tenkte med nåde versus urettferdig!
Jeg mener det gjerne ikke så galt som du kanskje kan se ut som med første øyekast. Det ligger heller ikke noen anklagende tanker mot Gud bak. Jeg skal prøve å forklare kort:
Tenk deg en dommer i det norske rettsvesen. Det som gjør en dommer god eller dårlig, avhenger i stor grad av om hvorvidt han dømmer rettferdig eller ikke. Tiltalte som 'fortjener' en streng straff bør bli hardt dømt, mens de som ikke har gjort noe galt må frikjennes. Det er med andre ord viktig at dommerne utviser rettferdighet - at de tiltalte får som de fortjener. Er du med?
Tenk deg nå en dommer i en sak hvor den tiltalte har innrømmet straffeskyld (f.eks. drapstiltale). Når dommen skal utsies på slutten av prosessen sier dommeren noe sånt som dette: 'Bevisene mot det har vært overveldende og mange, og du har innrømmet din skyld i saken. Det er derfor lite tvil om hva du egentlig fortjener. Men i ditt tilfelle lar jeg deg gå, du slipper å sone straffen.'
Utviser denne dommeren rettferdighet? Han utviser helt klart nåde, men hva med rettferdighet i denne snevre forstand?
Skjønner du hva jeg sikter til?
Jeg er helt med:) Og det er jo det som egentlig gjør nåden enda større, enda vakrere, litt uforstålig av og til, mektig, fantastisk og gudommelig! Jeg synes historien om den bortkomne sønn er et nydelig bilde på det, og jeg har nok måtte bite i det sure eple og se at jeg ofte er likemye broren som den bortkomne sønnen ofte! Elsker bibelverset "der synden er stor, er nåden enda større"! Takk for at du delte de tankene med meg TG! Du skal være forbeder i morgen eller? Snakkes!
Jepp! Forbedertjeneste til søndag... Ses! Ü
Legg inn en kommentar
<< Home