Dans i blomster

At your feet

2009-11-24T14:04:00.003+01:00

Here at Your feet, I lay my past down

My wanderings, all my mistakes down
And I am free
Here at Your feet, I lay this day down
Not in my strength, but in Yours
I’ve found
All I need, You’re all I need

Jesus, Jesus, at Your feet
Oh, to dwell and never leave
Jesus, Jesus, at Your feet
There is nowhere else for me
There is nowhere else for me

Here at Your feet, I lay my future down
All of my dreams, I give to You now
And I find peace, I find peace
Here at Your feet, I lay my life down
For You my King,
You’re all I want now

And my soul sings…
‘Cause I am free (here at Your feet)
All I need (is at Your feet)
I find peace
We’re at Your feet

(Casting Crowns)

Frykt ikke og mist ikke motet

2009-11-09T19:15:00.002+01:00

I disse svineinfluensatider har jeg blitt påminnet om en del ting som gjør at jeg har fått lyst å blogge igjen.. Det slår meg hvor liten tro jeg har. Tidevis tror jeg mer på avisoverskrifter enn jeg tror på Gud. Avisene vil ha meg til å bli redd for å få svineinfluensa, være redd for å dø etc.. Og et lite øyeblikk lar jeg meg rive med av panikken. Jeg blir nesten lamslått av frykt for å få denne sykdommen og være en av de det går galt med.. Jeg leser alt jeg kommer over av nyheter om dette nye viruset. Jeg blir ekstra nøye med å sprite hender og ikke la folk hoste på meg.. Men så slår det meg.. Hvorfor er jeg så redd? Selvfølgelig har man lyst til å leve, og leve lenge, men jeg trenger da ikke å være redd for å dø... Å dø er jo bare å bli skilt fra kroppen og bli forent med Jesus. Uansett om jeg lever eller om jeg dør så er jeg i Herrens hender. Jeg tar opp bibelen og leser salme 91.. Ordene roer meg, gir meg nytt mot, ny styrke og ny glede.. Og skjønner det at ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare!

Min tilflukt og borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
Ja, han berger deg fra jegerens snare,
fra pest som legger øde.
Han dekker deg med sine fjær,
under hans vinger finner du ly.
Hans trofasthet er skjold og vern.
Du skal ikke frykte for nattens redsler,
for pilene som flyr om dagen,
for pest som sniker seg fram i mørket,
for sott som herjer ved middagstid.
Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
så skal ikke ulykken nå deg.

Med hjarta på rette staden!

2008-10-08T12:52:00.004+02:00

Trodde aldri jeg skulle begynne å blogge igjen, men nå følte jeg det var tida for det!
Tanken bare slo meg her om dagen at i disse finanskrisetider så er det så lett å bli bekymret for økonomien. Lett å stille seg spørsmål om man har investert og plassert pengene på et sikkert sted. Og så slår det meg at selv om hele verdensøkonomien rakner, så er det en ting som er viktigere enn å ha pengene på det rette stedet.. Og det er å ha hjertet og sjelen på rette stedet. Det er virkelig investering for fremtiden, for all fremtid, å ha hjarte på rette staden! Og heldigvis så finnes det ikke krakk i himmelen! :)

Under nåden

2007-07-17T01:12:00.000+02:00

På tide å blogge igjen, det verste facebookhysteriet er over. Man har truffet igjen gamle kjente, utvekslet noen ord her og der, avtalt møter, blitt oppdatert og beriket, og så går livet videre igjen.. Og vi venter i spenning på neste bølge av nyteknologi. Uansett, jeg blogger igjen...

Har tenkt på dette i det siste med å føle at en mislykkes ovenfor Gud. Det som har slått meg er at det eneste Gud venter av oss og av våre liv er at vi skal mislykkes. Han vet at i oss selv kan vi ikke lykkes. Kult huh?! Da er det ikke noe vi trenger å leve opp til, da trenger vi ikke å strebe for å være gode nok, for vi får det ikke til uansett! Men dette er ikke et tyngende budskap. Dette gjør oss ikke til mislykkede ubetydningsfulle skapninger.. Dette er budskapet om frihet! Gud forventer ikke at vi skal få alt til, Han ønsker bare å få lov til å få våre liv! Og når Den Hellige Ånd får permanent oppholdstillatelse i hjerte, så innebærer det at i vår svakhet, kan Han som er sterkest få lov til å skinne igjennom.

I verdens målestokk ville ikke et keramikk-kar med sprekker i ha noen særlig verdi og betydning, men i Guds rike er ting annerledes. Et kar som har sprekker etter livets knall og fall, i disse sprekkene kan lyset av Jesus som bor på innsiden få lov til å skinne gjennom hvis vi lar Han få flytte inn.

Så digg at vi slipper å strebe. Vi lever ikke lenger under loven, men under nåden!

Hvil i fred Elin..

2007-03-31T23:30:00.000+02:00

For noen uker siden satt vi på cafe sammen.. Du smilte og du lo.
Du var så levende tilstede den kvelden, med fremtiden foran deg.
I går ble du frarøvet livet..
Så bunnløst trist og urettferdig.
Hvil i fred hjemme hos Gud, Elin.
Du var en solstråle og vi vil aldri glemme deg..

"I've had questions, without answers

I've known sorrow, i have known pain
but theres one thing, that i'll cling to
you are faithful, Jesus your true
when hope is lost, i'll call you saviour
when pain surrounds, i'll call you healer
when silence falls, you'll be the song within my heart
in the lone hour, of my sorrow
through the darkest night of my soul
you surround me, and sustain me
my defender, forever more....."

Hvil i fred..

Finnes de fattige?

2007-03-21T13:11:00.000+01:00

Jeg har det litt travelt om dagen, så det har blitt litt labert på bloggefronten. Jeg har blitt tikket flere ganger, og får komme tilbake til det. Men før jeg løper på jobb må jeg bare få ned noen tanker om et sitat fra en konferanse i Mars Hill Church i Usa som virkelig har gjort inntrykk på meg.

"When you know someone that is poor, 2,000 verses in the Bible begin to make sense"

Tror det er så lett for oss å tenke at de finnes ikke her. Her er det sosialordninger som fanger de opp. I vårt land trenger ingen å ha det på den måten, slik som i Usa. Men jeg tror de finnes i byen vår også. De som er fattige, de som sliter, de som er uten håp, uten fremtid.. Men ser vi de? Våger vi å søke etter de? Og når vi finner de, våger vi å virkelig se de og holde blikket?....

Ordet kristendom

2007-03-03T15:32:00.000+01:00

Det slo meg i dag at ordet "kristendom" er et utrolig dårlig ord. Gjenklangen som henger igjen etter en har sagt ordet, er jo "dom". Det er jo ikke det vi ønsker å formidle først.. Den engelske ordet "Christianity", får nå hvertfall formidlet at det er "Christ" som er i sentrum. Ordet burde i det minste formidle noe om nåde, kjærlighet, tilgivelse eller et eller annet. Ikke det at jeg har noen godt forslag til hva ordet burde vært istedet, fikk bare plutselig for meg at kristendom var et litt trist ord.. Kirken har kanskje vært god på å formidle akkurat dette også opp i gjennom - dom i det små og i det store.. Håper vi går inn i en tid med rause menigheter. Menigheter som er rause på sannhet, kjærlighet og nåde!

Middelmådige sandslott!

2007-02-05T21:29:00.000+01:00

Som noen har påpekt så har min bloggeaktivitet vært heller laber i det siste, men skal prøve å ta meg litt sammen der...

Det jeg har tenkt litt på i det siste er dette med å bevege seg ut av comfortsonen når det kommer til å overgi sitt liv til Gud. Vi holder litt igjen. Tror ikke det har med at ikke vi stoler på Gud eller at vi tviler på at Han ikke vil oss vel, men heller det at vi ikke klarer å fatte at det Han har for oss er bedre enn det vi har for oss selv..

Noen ganger tror jeg vi blir som barn som sitter i en liten sandkasse langt uti ødemarka og lager sandslott og sølekaker. Gud kommer og sier "Hopp inn i bilen, så skal vi kjøre til et mye bedre sted". Vi vegrer oss veldig for det å sette oss inn i bilen, for det innebærer å gi opp sandslott-lagingen vår. Vi er ikke sikker på om vi har lyst til å ta denne kjøreturen. For vi vet ikke hva som venter oss. Vi vet ikke om det er verdt å gi opp hva vi holder på med. Det Gud vet som ikke vi vet er at vi skal ut til havet. Der finnes det endeløse strender med sand, frisk sjøluft og klart grønnblått vann. Der skal vi få lov til å lage store sandslott, og når vi blir leie av det kan vi hoppe ut i det herlige vannet.

Noen ganger tror jeg at vi går for middelmådig når vi kunne gått fått det maksimale, men det innebærer å legge seg i Guds hender og stole på at Han vil oss vel, selv om det drøyer litt!

"Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Matt 7.11"

Trenger Gud vår bønn og tilbedelse?

2007-01-12T02:20:00.000+01:00

Det er midt på natten og jeg skulle lagt meg for lengst, men etter nattvakter har jeg en tendens til å snu døgnet. Plutselig ser jeg ut av vinduet og ser det laver ned snø. Den første snøen jeg har sett i år. Jeg må bare ut en tur og virkelig kjenne denne første snøen.

Der midt på natten, kjenner jeg snøfnuggene treffe nesetippen. Det er en egen lyd ute når det snør, en god stille lyd. Og synet av snø som faller i det gyllengule lyse fra lyktestolper gjør verden til et nydelig sted, hvertfall for et øyeblikk.. Når jeg står der må jeg bare takke Gud, for det å være til...

Da slo det meg at jeg mange ganger har tenkt på hvorfor vi egentlig trenger be og prise Gud. Er det fordi Hans ego trenger det? Er det fordi Han trenger ære?

Jeg leste noe klokt her en dag, om at vi tilber Gud ikke så mye fordi han trenger det, men fordi vi gjør det. Uten bønn og tilbedelse vil ikke vår opplevelse og glede av Gud være ufullstendig.. En liten historie for å illustrere det:

"En gammel historie forteller om Gud som sier til Peter at han skal straffe en pastor som er helt oppslukt av golf. En søndag skulker han gudstjenesten og sniker seg av gårde til golfbanen. Den gamle presten feier rundt banen og slår den eneste under par-runden han noen gang har gjort,avrundet med sitt første hull i ett-slag i det attende og siste hullet. Peter kommer med følgende litt indignerte kommentar til Gud: "Jeg synes du sa at du skulle straffe ham." Gud sier da: "Jeg har allerede gjort det. Hvem kan han fortelle dette til?".

Jeg trenger å tilbe, for uten det kan jeg lett glemme at jeg har en stor Gud ved min side, og resultatet blir at jeg lever i frykt.
Jeg trenger å tilbe, så jeg ikke glemmer alt hva Gud har gjort for meg.
Jeg trenger å tilbe, så jeg ikke fanger meg selv inni mine egne problemer og får skylapper på for resten av verden!

Tenk for en gave å få lov til å kommunisere med den allereste høyeste Konge!! Digg:)

Ha et Gudmalt godt år!

2007-01-03T02:20:00.000+01:00

Godt nyttår!!

Satt og tenkte på hva jeg ønsker skal være overskriften for det nye året. Jeg har et nyttårsforsett for det nye året og det er å leve saktere!Jeg har et ønske om å virkelig være tilstede i livet, ha god tid til å leve, og kjenne at jeg lever! Og når jeg tenkte på dette, slo det meg at jeg ønsker å leve maksimalt! Det var da det nye ordet datt ned i hodet på meg, ikke maksimalt, ikke minimalt, men Gudmalt!

Tror ikke ordet finnes i ordboken, men anse det herved som innført. Jeg ønsker at Gud skal male 2007 med Hans farger, legge Hans drømmer på våre hjerter. Jeg ønsker at 2007 skal være et Gudmalt år! Et sakte år, for da har man tid til å virkelig lytte, virkelig føle, virkelig være. Jeg går for et Gudmalt år, for da må det blir bra..

Begynner det nye året med en tekst fra sangen "Live" til Krystal Meyers

Another sinking sun

And I am filled with worry

With every morning comes

Uncharted territory

Am I too young and restless

To live the way the fearless do?

I think it’s time I start to...

Live

Unafraid of tomorrow

Live

Knowing You’re in control

Live

This life wasn’t made to waste away

I wanna live

Take my concerns and cares

Give me new revival

I may be breathin’ air

But You’re my soul survival

I wanna know the freedom

That can only come from You

I’m so tired of waiting

There’s no more time to lose

So give me strength to move

To live

Den beste avkastningen!

2006-12-28T13:47:00.000+01:00

Jula har vært skjønn. Vært sammen med familien og truffet gamle venner og kjente!!! Tiden går så altfor fort. Har ikke rukket å treffe alle jeg skulle, fått lest alle bøkene jeg hadde med meg hjem, ryddet i musikken min, men hva gjør vel det. Snart kommer et nytt år med 365 dager inn på kontoen, som jeg står fritt til å disponere. Kult med nytt år, nye muligheter...

Er så glad for at Gud har innordnet det slik at vi får begynne på et nytt år med jevne mellomrom, at det ikke bare er et eneste langt år.. At vi i dag skulle ta fatt på dag ca nr. 732688 e.kr. Så godt at vi får lov til å begynne på et helt freshed, nytt år! Begynne på scratch og ta med oss de drømmer, forventninger, forsetter, mål og ønsker som vi vil! Ah:)

"Some people store up treasures on earth: cars, illicit relationships, money etc... and every day they wake, they move one day further from their treasure, one day closer to death.. But for people like Joe, who invested in people and their souls, people who wake every day one step closer to their treasure. One day closer to leaving this lobby and entering the main ballroom. Closer finally to being home in the place that was created for them!" (Fra boka a time to dance)

En tanke å ta med seg inn i det nye året. I disse tider hvor det er mye snakk om renteøkning, er det utrolig fantastisk at vi får lov til å samle skatter i himmelen. At vi får lov til å investere der hvor det er mest avkastning, i evigheten! Der det aldri kan komme et krakk, konkurs finnes ikke, heller ikke rentenedgang..

Do you hear what I hear:)

Å gå på vannet!

2006-12-22T19:03:00.000+01:00

Leser en kul bok om dagen som heter "Hvis du vil gå på vannet, må du komme deg ut av båten". Den tar for seg den stormfulle natten hvor Peter få lov til å gå på vannet sammen med Jesus.

Det er mye som slår meg når jeg leser den boken. Har aldri helt tenkt over hvor mye det kostet Peter å gå på vannet. Når jeg tenker på hendelsen ser jeg for meg en båt i dagslys, vannet er uten en krusning, og det er bare for Peter å stege ut av båten og gå mot Jesus.. Men saken var annerledes. Det var midt på natten, det var kjempestorm, båten gikk til alle sider. Å stege ut av båten innbar en risiko for å få det ganske ukomfortabelt.

Jeg tror risikoen for å få det ukomfortabelt og uvant ofte er grunnen til at vi blir sittende i 'livsbåtene' våre. Det kan være med tanke på menighetsliv, på forhold, jobb, kall osv. Vi aner ikke hva som befinner seg på utsiden av båtkanten, så da er det like greit å bare bli værende på stedet hvil, og det øyeblikket går vi glipp av mange store eventyr!

Peter viser oss også noe annet veldig kult. Han sier "Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg!". Han ber ikke om noe løfte om at det skal gå bra, han ber bare om muligheten. Sånn tror jeg det kan være med våre forhold Gud også. Hvis blir sittende på gjerdet og vente til vi får løfte om at det skal vellykkes i alt vi gjør, tror jeg vi kan bli sittende veldig lenge og gå glipp av kule opplevelser med Gud. Mange ganger må man bare begynne å gå, feste blikket på Jesus - og plutselig står en midt oppi en fantastisk vandring med Gud. Utpå nye ting og nye opplevelser man aldri har erfart før. Plutselig merker man at man går på vannet med Jesus!!

Hele verden!

2006-12-10T01:41:00.000+01:00

Var på medarbeiderfest i Salem på torsdag. Det var utrolig bra. God mat, bra folk og god tale av Åge Åleskjær. Han snakket om at Jesus kom for å forsone HELE verden. Hele verden inkluderer de vi ikke liker, de vi synes ikke fortjener det, de vi tror ikke vil høre budskapet. Hele verden inkluderer alle de på utsiden av kirkebygget vårt.

Vi er så opptatt med å drive menighet, når det var meningen at vi skulle være menighet! Vi skal komme til vårt menighetshus og få inspirasjon og giv til å gå ut på utsiden. Være med folk. Spre det gode budskap om gleden. Vi var ikke ment å lukke oss inne i bygget vårt. Tror vi bruker så mye energi og tid på å drive menigheten. Mener ikke at det ikke er viktig. Men tror det er lurt å fokusere på å legge oss i Guds hender, la Han drive, så vi kan være. Da tror jeg det vil bli frigjort tid som vi kan bruke på HELE verden.

Det samme gjelder desember. Denne måneden har en tendens til å forsvinne i gavekjøping, juleforberedelser og eksamen. I det man endelig er i havn og kan senke skuldrene er måneden over. Er så trist om det bare blir et jag. Måneden som er et genialt utgangspunkt for å kjenne på gleden, på forventningen og på det evige Håpet.

” Hallelujah, the King is here, given for all men. For today the Holy Son of God, is born in Bethlehem.”

Takk Gud for taxi-sjåfører!

2006-11-21T15:29:00.000+01:00

Jeg fikk meg en sånn utrolig god oppmuntring i går på å være god mot andre og at det koster så lite.

Jeg skulle til Oslo med toget og skulle ta en buss som hadde 20 minutters overgang i byen. Problemet var at denne bussen aldri kom, og når det var 17 minutter til toget mitt skulle gå, stod jeg fortsatt kald og forblåst på bussholdeplassen, og begynte å ane at tiden var knapp og dette kanskje ikke kom til å gå.

Jeg tar en telefon til taxi'en og spør om de kan gi meg en taxi med en gang, men får til svar at de har tre kvarters ventetid. (når skjedde det at de begynte å få så lang ventetid på en vanlig hverdag i kristiansand....) Uansett- smådesperat ringer jeg det andre taxiselskapet og spør om de kan gi meg en taxi så fort som mulig, og til alt hell og lykke har de en taxi like ved meg. Den kommer når det er 12 minutter til toget mitt skal gå!

Og det var her den gode opplevelsen begynte. Taxisjåføren er bare så koselig og forståelsesfull. Han sier han skal gjøre alt for å hjelpe meg å rekke toget, men turen kom til å bli ubehagelig.. Han kom ikke til å bremse ned ved humper og det kunne hende han tok noen spanske noen, men da ble de på hans kappe.. Jeg kan bekrefte at turen ble humpete, men vi rakk det med 2 minutters margin.

Utrolig lettet og glad over å ha rukket det, tenkte jeg at jeg skulle tipse han godt og la godt på. Men da sier han at vi heller skriver av på prisen. Han synes det var så hyggelig å kunne hjelpe meg å rekke toget, og ville jeg heller skulle ha de pengene til hygge i Oslo.

Jeg ble så inspirert og glad, at jeg fikk bare lyst til å finne noen andre mennesker å gi de pengene til! Det skal så lite til for å glede noen. Det skal bare et lite smil til, noen utstrakte hender, noen gode ord. Så lite til for å gjøre noens dag bedre!

Takk Gud for taxisjåfører!

Døm derfor ikke før tiden..

2006-11-12T00:48:00.000+01:00

"Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent...." 1 kor 4.4

Det er så lett å bare lese først del av verset og nærmest bli fylt av frykt. Alt skal frem i lyset som er skjult i mørket, og tenke at der ligger alle mine dumme synder, både de jeg er klar over og ikke, og alt skal frem i dagslyset.. Og så glemmer vi å lese videre... Der kommer nemlig ikke - så kommer Gud med sin kraftige dom, eller vi blir avvist eller bortvist.. Nei, der står det at Gud skal gi enhver den ros han har fortjent... Ros, ikke ris... I mørket ligger der også skjult mange gode elementer. Gud har lyst til å gi oss ros.

Vi har med en glad Gud å gjøre:) La oss ikke glemme det.. I en fryktens verden, la oss ikke glemme latteren.

Hvor blir kullsyra av??

2006-11-05T00:41:00.000+01:00

Bloggen min er litt i hvilemodus, men jeg kommer sikkert tilbake etterhvert (ja, jeg sitter i glasshus og kaster oppdateringsstein Patrick;))...

I mellomtiden fortsetter jeg å fundere på det jeg har lurt på lenge nå.

Hvorfor blir det mye mindre kullsyre i brusen min umiddelbart etter at jeg har puttet en isbit oppi den? Det skjer ikke etter at isbiten har smeltet, men med en gang etter at jeg har puttet den oppi.......

Har fått mange kreative svar, men ingen som virkelig gir meg et fullgodt svar, bare vage teorier. Om noen har svaret, kan jeg kanskje finne en måte å reverse det - for det kunne vært så bra med både kald og kullsyrete brus, ikke enten eller.

Noen som vet hva som skjer med kullsyra?

Grenseløst...

2006-10-17T00:05:00.000+02:00

"Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer" Mark 12.33

Til søndag er det tv-aksjonen med inntekt for leger uten grenser, og jeg kjenner at promoteringen for tvaksjonen gjør noe med meg. Å se så stor nød og smerte stikker inderlig i hjerte, å se det motet og oppofringen til de som jobber i organisajonen rører meg.. Og noe av det som rører meg spesielt er at organisasjonen er humanitær.. At ikke det nødvendigvis er mennesker drevet av kristne motiver som gjør dette arbeidet, men at det bor noe godt i alle mennesker som her blir levd ut.. Og det blir til ettertanke og til oppvåking - hva vi som kristne er kalt til. Vi som er blitt mye tilgitt, vi som har møtt opphavet til all kjærlighet. Vi er kalt til å elske mennesker, slik at "a nobody kan bli a somebody", så de i endeløs håpløshet kan ane et håp. Å gi mat til de som sulter, trøste dem som gråter.

Jeg tror det er på tide med en selvgranskning i menighetene på hvorfor vi ønsker å nå ut til mennesker. Hva driver oss. Er det fordi vi ønsker flere på medlemsstatestikken vår eller er det fordi vi har sett og erfart Guds enorme kjærlighet og virkelig ønsker at alle skal ta del i den?. Vi har mulighet til å bringe noe av himmelen til jorden. Ved å stille oss til disposisjon kan Guds lys få skinne inn i en mørk verden. Ettersom Han har gjort seg avhengig av oss, trenger Han oss til å være lykter, sånn at Han kan få være lyset som brenner i oss.

Å være vitner er ikke noe vi sier med ord, det er noe vi er. Jeg har sånn en drøm om at menighetene kan bli mer utadrettet. At vi kan bli kjent for våre utstrakte hender. At det kan bli stedet hvor mennesker i nød tør å gå, fordi de vet at der er det håp å finne. Et sted hvor behov blir dekket.

Leger uten grenser... Kristne uten grenser.. Nåde, omsorg og håp uten grenser. La oss hviske ut noen grenser.

Å sykle tandem med Gud

2006-09-19T17:16:00.000+02:00

For noen uker siden var jeg på jentetur til Skagen. Hadde en utrolig flott helg med gode venner og gode opplevelser. Deriblant fikk jeg muligheten til å prøve å sykle på tandemsykkel. Jeg tror jeg lo så jeg gråt. Jeg hadde forestillinger om at det er lett å sykle på tandem, men man trenger en innkjøringsfase for å få det til. Man må virkelig samarbeide for å få det til å gå glatt.

Og i dag slo det meg at det å være kristen er på en måte å sykle tandemsykkel sammen med Gud. Skal man sykle tandem er det viktig at begge to kommer seg oppå sykkelen samtidig og begynner å tråkke på likt, ellers er det lett for den ene å falle av. Slik tror jeg ofte det blir litt med meg og Gud også. Jeg har kanskje en tendens til å hoppe fort oppå sykkelen og begynne å sykle, uten å passe på at jeg har Gud med meg. Gud er ikke slik, Han er alltid gentle og begynner ikke å sykle før Han har meg med. Han putter meg ikke bare oppå sykkelen og sykler i vei. Han gir meg muligheten til å gå på hvis jeg vil. Vil jeg heller gjøre mine ting, har Han gitt meg den frie vilje til å gjøre det også, selv om det ikke alltid gagner.

Det andre som slo meg er styringen. På en tandemsykkel er det den som sitter foran som har styringen. Den som sitter bak, holder bare i et fastlåst styre - og har sådann en lettere jobb. Men det kan være skummelt å sitte bak også, en er litt overlatt i den andres hender. Den foran har bremsen, kan svinge og ser tydligere veien som ligger foran. Men da slo det meg - lar vi Gud sitte foran på sykkelen og ta styringen, eller er det vi som setter oss foran, sykler i vei og bestemmer veien.

Tror man har så mye å vinne på å la Gud få lov til å sitte foran. La Han som kan se lengre frem på veien enn oss, som forstår veien og landskapet bedre, få lov til å styre. La Han få lov til å bestemme tempoet ved å kunne holde på bremsen. Og sitter en bak, har en muligheten til å slippe hendene og bare sitte der og 'slappe' av! Hvile trygt i Guds hender.

Det er mye bedre å sykle tandem med Gud enn å sykle på vanlig sykkel og Han på sykkelen ved siden av. Når en sitter på tandem er det mye lettere å snakke sammen, for en har ikke den fysiske avstanden. Når en sitter på tandem kan ikke den ene sykle fra den andre! Kult!

Så i dag steger jeg ned fra sykkel, går ett skritt bak, klatrer opp på sete der og lar Gud få ta førsteplassen! Han skal få ta styringen! Og så hviler jeg i det at jeg kan slippe hendene og bare hvile på sykkelen. For Han er sterk nok til å sykle for oss begge, når jeg trenger en liten pause!

Veiarbeid på nattestid...

2006-09-14T02:05:00.000+02:00

Har alltid fått høre at man ringer ikke til folk etter kl 22 om kvelden. Og man skal ikke bråke med gressklippere, snekring osv på søndager. Men er det virkelig ikke noe som regulerer veiarbeidsbråk på nattestid? Det er jo en uting å holde på borre i veien, legge ny asfalt omtrent rett utenfor mitt vindu kl 2 om natten... Og for ikke å snakke om å rygge med lastebiler som har pipete ryggealarm.

Det er greit nok at de legger ny asfalt og holder på med veien der det er store traffikerte veier på dagtid, og som ligger typisk litt utenfor vanlige boligstrøk, men å bråke sånn midt i et boligfelt midt på natt til arbeidsdag er vel litt unødvendig vel..

Rart det med lyder på nattestid. Akkurat nå som jeg egentlig prøver å sove føles det som om å lydene blir forsterket. Andre ganger føles det som om noen skrur av volumet på verden. Noen ganger har jeg vært ute og ruslet på nattestid. Jeg ser ikke et menneske, hører ikke en lyd. Himmelen har et gult skjær i det mørke, og luften kjennes fuktig. For et lite øyeblikk kjennes det ut som en kosmisk tomhet. Som om det bare er et menneske igjen på jorden. At alt ligger øde og sovende. Hører ikke en bil, hører ikke en dyrelyd. Da blir stillheten ekstra stille.

Hvor vondt lyder gjør når en har influensa og høy feber.
Hvor vond stillheten er når en føler seg ensom.
Så deilig det er å høre lydene av andre mennesker, når en har vært alene lenge.
Så godt med stillhet, når en har vært sammen med mange mennesker over lang tid.

Så begynner jeg innlegget med frustrasjon over alt bråket på utsiden, og ender opp med å egentlig bli takknemlig over at jeg kan høre. At jeg kan skille mellom stillhet og bråk. At ørene mine kan oppfatte stemmen til de jeg er glad i. At jeg kan høre god musikk, fuglekvitring, bølgeskvulp, barnelatter og kraftig regnevær. Rart det, hvordan det å få ting ned på papiret endrer perspektiv! Takk Gud for hørselen!

(Men er det virkelig lov å lage sånn veibråk midt på natten................?)

Å bytte ut kristenlivet med hverdagslivet

2006-09-09T18:37:00.000+02:00

Noen ganger blir en slått av en kristen-kjedsomhet. Noen ganger blir jeg litt lei av kristenlivet. Lei av ordet evangelisering, diskusjoner om dåp, frelse, synd, homofili osv. Når det skjer slår det meg at jeg må stoppe opp, krabbe opp på Guds fang og bare være.

Når vi blir lei av kristenlivet, så tror jeg noen ganger at det kan være et tegn på at en er ute å handler i egen gjerning, eller at en gjør mer enn det var meningen at en skulle gjøre på det tidspunktet.

Er så takknemlig for at vi ikke trenger å prestere. At Gud ikke krever av meg at jeg skal be på bestemte tider hver dag, at jeg skal utføre bestemte ritualer - for å være glad i meg. Men at Han sitt høyeste ønske er å være en del av hverdagen, at Han skal være en del av mitt hverdagsliv. Og at jeg på en måte kan legge bort ordet "kristenlivet" og ta frem hverdagslivet hvor Jesus bor inni meg. At jeg kan gå en tur i skogen, så er det til Guds ære da han bor i hjertet mitt! Han blir med meg ut i skogen. At jeg kan ta en telefon til en venninne, så er Han med der også. Kan komme med små drypp av visdom som jeg kan dele med venninnen min. Og at jeg fritt kan gjøre entre foran Hans trone. At uansett hvor jeg er, hva klokka er, hva jeg har på meg, hvordan jeg gjør det - så kan jeg be til Han! Og så vil Han høre.

Så enkel teologi, men allikevel sannhet! En enkel og nærværende Gud.
Stor nok til å frelse, liten nok til å bo i hjertet mitt.
Streng nok til å reagere på synd, nådig nok til å dekke over synden!

Så merker jeg igjen at jeg er takknemlig over å kjenne Jesus. Takknemlig over at jeg får lov til å kalle meg kristen! Takknemlig for at jeg skal få lov til å ha dager hvor jeg bare er - og så er Jesus sammen med meg der! Kult!

Steinene i livet

2006-08-29T11:31:00.000+02:00

Etter et langt fravær fra bloggen er jeg tilbake. Får liksom ikke helt bestemt meg om jeg skal fortsette å skrive eller legge bloggingen på hylla, så jeg fortsetter litt til:)

Har tenkt mye på i det siste hva mennesker gjør med problemene de møter på i livet. Jeg tenker at man kan sammenligne det med steiner i veien. Veien man går på er ikke alltid jevn og det ligger hindringer i veien i form av stein. Hva en gjør med de steinene er avgjørende. Noen putter problemene oppi sekken og bærer dem med seg videre. Enten i den formen de er eller i form av bitterhet over at de møtte på der problemet i utgangspunktet.. Etterhvert blir det en svært tung sekk en har på ryggen og en blir hemmet i livsutfoldelsen. En med tung sekk på ryggen klarer ikke å danse med livet.. En kan også velge å legge steinene under seg, stille seg opp på dem og bildelig komme nærmere himmelen! Å bruke steinene for å komme nærmere Gud!

Så kult at Gud er en personlig Gud som faktisk har interesse i hverdagslivet vårt. Vi trenger ikke å be noen nedskrevne allerede bestemte fraser, vi kan komme som vi er innfor Guds trone og legge frem våre behov, på den måten vi vil, med de ordene som er naturlige for oss. Og så lover Gud å lytte, lover å svare. Og Gud stopper ikke der, Han vil ikke bare møte oss der vi er og gi oss det vi trenger -Han har lyst til å gi oss i overflod, så vårt beger flyter over!

"Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning." 2 kor.8.9

For små forventninger

2006-07-02T19:09:00.000+02:00

For just a moment

I wish I could have been there

To see Your first step, hear Your very first word

Tell me, did You ever fall and scrape Your knee?

Did You know Your wounds would one day heal the world?

For just one momentI wish I could have seen

You growing, Learning the way of a carpenter’s son

Just a little boy gazing at the stars

Did You remember creating every one?

If You passed by, would I have seen a child or a King?

Or would I have known?

I wish I could have been there

My only wish is to see You face to face

I wish I could have been there

Just to see You, Jesus, face to face

For just a moment I wish I could have been there

When You left Your footprints upon the waves

To walk along beside You, never look away

Just Your whisper and the wind and sea obey

To see You feed the people

To feel the healing in Your touch

To hear You pray in the garden alone

Laying down Your will with each tear

To see You walk that lonely road

Willing to die for me

And in that moment

I know I should have been there

You took my cross and gave Your life

But You live again! I wish I could have been there

I wish I could have seen You rise again

I wish I could have been there

My only wish is to see You face to face

Someday I’ll be there, I’m gonna be there

I’ll see Your face, Your mercy and grace

Someday, someday

Someday I’ll see You, my Jesus

Face to face

-Joy Williams-

Kan ikke si det bedre.. Denne sangen har fulgt meg de to siste ukene. Har vært på ferie i Spania og sett masse vakker natur, sett spennende mennesker, opplevd majestetiske solnedganger, blitt fascinert over at fly faktisk kan fly, sett hai og alt i alt hatt noen herlige uker. Som sagt, denne sangen har blitt spilt om og om igjen på mp3-spilleren og jeg har kjent på det samme ønske. Hvor fantastisk det måtte være å virkelig gå side ved side med Jesus. Se ham som et barn, se han som voksen. Så slår det meg, hadde jeg klart å se på. Det river meg opp på innsiden bare å vite hva Han gikk igjennom, men å se det... Det blir så sterkt..

Og i det jeg sitter med et ønske om å henge sammen med den fysiske Jesus, kommer jeg på at på en måte har vi jo noe mye større.. Menneskene rundt han måtte fysisk oppsøke Han, mens vi har fri tilgang 24/7. He's just a prayer away.. Og vet at Han er i oss, har vi tilgang til den samme kilden av kraft! Vi kan be og få se mennesker bli satt fri. Vi kan se Hans under...

Bare så synd vi så sjelden oppsøker nådens trone for å be om mirakler.. Vi forventer så lite. Vi gjør Gud så liten. En tankevekker for min del!

I wish....

Room to become

2006-06-15T23:10:00.000+02:00

Går forbi deg på gata, en ung jente med langt lyst hår. Klærne er strøkne og tilhører siste mote. Ytre sett stråler du, men bak øynene dine er det et trist slør. Du bærer på noe mørkt. Er det sorg? Er det savn? Hvilke sår førte til de arra?

Du kjører forbi meg i en stilig bil. Sikkert mange som kunne tenke seg en bil av den typen. Men i det vi passere hverandre ser jeg at du kjører bilen med tårene trillende nedover kinnene. Hvor har du vært? Hvem har såret deg? Hvilke drømmer har blitt knust?

Det sitter en ung gutt på fiskebrygga og spiser is. Isen virker til å skape nytelse, men utenom det formidler ansiktet ingenting spesielt. Det virker til å være en helt vanlig dag, hvor alt er helt okey. Hvis noen åpnet sekken hans, hva ville de finne. Tårer? Sinne? Skuffelse? Glede? Frykt? Motløshet? Pågangsmot? Håpløshet? Håp?

Mennesker har et hull i hjertet som bare kan fylles av Gud. En plass hvor bare Gud passer. Men Gud har en plass i sitt hjerte som bare kan fylles av akkurat deg. Og hvis ikke du fyller den plassen, fyller ingen den. Da står den tom. Hvordan har du det Gud? Hva smiler du over i dag Gud, og hva skyldes tårene?"

A woman of true beauty offers others the grace to be and the room to become"

Det er noe med vårt samfunn i dag som gjør at mennesker ikke tør å leve med hele sitt register, men legger lokk på mye av det de bærer på.Tror veldig mange mennesker virkelige lengter etter at noen skal ta de til side, la de få lov til å sette seg ned et behagelig sted, bli sett inn i øynene og stilt spørsmålet "Hvordan har du det om dagen?", og blitt gitt muligheten til å virkelig øse ut fra hjertet - uten å bli avbrutt, uten å måtte forholdeseg til en tidsramme. Uten å føle at den andre bare verker etter å komme seg avgårde.

Skulle ønske vi kunne bli flinkere til å se hverandre, å virkelig se hjertet til folk. Men tror det ligger mye i å tørre å være seg selv også. Det er så lett å holde igjenpå følelser som regnes som mindre positive, reservere de for kammerset eller de aller aller nærmeste. Kanskje om man tør å leve mer gjennomlyst - tør å brette innsiden litt mer ut. Tørre å slå sprekker, og la lyset fra Jesus få skinne igjennom disse sprekkene. Det er der skatten i leirkar ligger. Når vi slår sprekker, så ser andre mennesker hans lys. Tenk om vi kunne tørre å vise mer av hvordan vi egentlig har det, og om vi kunne ta oss mer tid til å spørre andre hvordan de egentlig har det... Det streber jeg etter!

Blir uten internett noen uker nå, derfor laber bloggaktivitet. Til alle dere som er innom - ha den beste dagen! Lev i livet!

Gud med oss

2006-06-12T01:20:00.000+02:00

Kjempekoselig cellegruppeavslutning, godt vær, fotball-vm, grilling og gjensyn med venner jeg ikke har sett på lenge er virkelig ingredienser som har gjort det til en meget god avrunding på uka som har gått. Det går mot sommerferie, er veldig mange år siden jeg skal ha så lang sammenhengende ferie som jeg skal ha nå, gleder meg fryktelig masse til det! Skal bli godt!

Har tenkt mye på en ting i dag, på ordet "Immanuel", Gud med oss... Det er det vi ønsker oss, at noen kan være med oss. "Bli med meg på kino", "Bli med meg til legen, jeg skal få resultatet på den prøven i dag", "Kan du bli med meg til det møtet" Bli med... Vi har en Gud som er med i alt. Han er med opp på høydene, sitter der og nyter utsikten sammen med oss. Men vi kan være trygge på at han ikke backer ut selv om det går nedover. Han blir ikke sittende, men han blir med oss ned i dalen. "Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke.. For du er MED meg.." Han er med på skolen, med på jobben, med til tannlegen, med på ferien, med på butikken for å kjøpe melk. Han er med når du er morgentrøtt og lei, han er med når du sitter oppe til langt på natt og filosoferer over livets underfundigheter. Du har et vitne til livet ditt. Ikke et øyeblikk av livet ditt går tapt uten at noen har sett det, fått det med seg. Han får med seg både tårer og smil.. Ingen ting er skjult for Han. Og med den viten kan vi være trygge på at noen alltid vet hva vi gjennomgår og hvordan vi har det, noen har omsorg for oss. Samtidig kan det tjene som motivasjon til å gjøre det beste utav hvert øyeblikk, for noen ser hvordan du forvalter de minutter og timer som er gitt deg.

Tenk hvor kult det må være, å komme til himmelen, ta plass på Guds fang og Han humrer og ler litt for seg selv og med et lurt smil sier til deg "Husker du den gangen du.............". Gud ser deg og går med deg! Kult hva?!

Å risikere litt mer...

2006-06-07T14:38:00.000+02:00

De siste dagene har inneholdt en god del skyer (Takk til dere gode venner som har oppmuntret meg!) Det er fortsatt ganske disig, men noe som har slått meg er hvor mye fokus betyr. Jeg har sittet de siste dagene og lest boken "Den himmelske mann" og blir slått i bakken av den tro den mannen viser. Det å virkelig ha tatt et standpunkt om at om jeg lever eller dør så gjør jeg det for Herren. Hvor mange i denne verden kan egentlig si dette og mene det?

Det som er kult med den boken er at den gjør at jeg får lyst til å være litt mer frimodig, ta litt større steg, risikere litt mer, elske litt mer - selv om det innebærer en risk for å gå på tryne og bli skuffet og såret. Men med Gud på laget så kan en være trygg på at de mørke, så vel som de lyse fargene kan brukes til et fantastisk mønster.

Boken sa noe kult om at vi må først gjennom Golgata, så kommer pinsen!

"Hold me in your arms. Never let me go.
I want to spend eternity with You.
I stand before You Lord, and give You all my praise.
Your love is all I need. Jesus, You are all I need.
My life belongs to You. You gave Your life for me.
Your grace is all I need.
Jesus You are all I need.

And now that you are near,
Everything is different.
Everything's so different Lord.
I know I'm not the same.
My life You've changed.
I want to be with You.
I want to be with You.
And I will sing for You always.
Cause in Your presence God is where I want to stay"
-Marty Sampson-

Da vinci koden og sannheten

2006-05-30T20:41:00.000+02:00

Så "Da Vinci koden" her om dagen og til å være en filmatisert bok så synes jeg ikke den var så dum. Var ting fra boken jeg savner, samtidig synes jeg filmen hadde noen uventede morsomme kommentarer og vinklinger. Men det jeg sitter igjen med etter filmen er en tristhet over at faktisk mange av de rundt meg kjøper filmens sannheter. Og for noen blir det en midlertidig løsning på en tankespørsmål de har hatt i lengre tid. Blir nærmest lettet over å få servert en 'løsning' på dette evige kristendomsspørsmålet. "Om Jesus bare var et menneske, så trenger jeg ikke å stresse mer med å fundere på om jeg tror på han eller ei"

Ser potensiale i samtaler omkring filmen at man kan få presentert den kristne tro og hvilke sannheter vi tror på, og slike muligheter er geniale. Men jeg kjenner at jeg blir fylt med en tristhet, samt en takknemlighet.. Takknemlig over å bli født akkurat her i denne tid, at noen var villig til å investere i min evighet, med å la meg få bli kjent med Jesus. Trist pga at så mange mennesker søker sannheten der den ikke er å finne. Men det er ikke over enda! Det er liv som skal leves, mennesker som skal møtes og lys som skal skinne!

Sette det ei under bøtta, nei!

2006-05-19T00:49:00.000+02:00

Drømmer kan være opprørende, forvirrende, oppløftende, oppklarende, fryktelige, fantastiske og noen ganger totalt kaotisk. Jeg fascineres av drømmer. At det kan være så mye aktivitet oppi hodet når resten av kroppen sover. Det er mange ganger artig å se sammenhenger mellom det en drømmer og det som opptar en i hverdagen. Andre ganger finnes det liten forklaring på hvorfor mennesker man ikke har sett på 10-15 år dukker opp i en drøm som om de skulle være veldig nære og kjente. Jeg undres over noen mennesker kan fly med armene i drømmene sine og ikke andre. Hvorfor noen har mareritt om å sitte fast i bakken, andre kommer ikke av flekken, noen sitter på knærne og klarer ikke å reise seg, andre går i pulserende trapper. Noen drømmer alltid, andre nesten aldri...

Jeg drømte her en natt at jeg var ute og kjørte bil. Jeg vet på forhånd at det kommer til å gå av en bombe foran meg på veien, så jeg prøver å gjøre en helomvending av bilen, men kommer ikke rundt før det smeller.. Jeg ser flammene, jeg kjenner det rister. Jeg kjenner smerten. I god sykepleieånd kjenner jeg på min egen puls og merker den blir svakere. Jeg merker verden blir fjernere. Og jeg tenker "Nå dør jeg", og så med et er alt mørkt og svart. Det er over... Og det er ingenting etterpå".

Det var en fryktelig trist drøm, samtidig ble det utrolig kult å våkne opp fra den og virkelig tro på at det er ikke sånn det er! Det er noe etterpå! Vi har noe fantastisk som venter oss på den andre siden. Når pulsen opphører på denne siden, er det fordi vi ikke er her lenger. Vi lever og pulserer videre hos Gud!.. Men dette er ikke virkeligheten til alle, det er så mange rundt oss som lever ut den drømmen jeg hadde. De tror det er ingenting etterpå. Deres virkelighet baserer seg på et liv i mørket etter dette livet. Det er fryktelig trist..

En skikkelig aha-opplevelse for min del.. "Sette det ei under bøtta, nei.. Det skal få skinne klart.." Eller som Hillsong Kids synger "Let your light shine".. Vi må bringe lys til disse menneskene rundt oss, både for dette livet og det etter døden.

Vi ler mot de kommende dager

2006-05-10T23:56:00.000+02:00

Remember the day when we ran away
And we saw the world for the first time?
We drove through the night to those big city lights
And we knew that we could do anything
Anything at all

We don't have to live memories
Time can turn our dreams to reality
Oh, the possibilities
Now is the time to make up our minds
And live like this is the last day

That we have a chance to put it on the line
And run away to the best time of our lives
Because I still believe that we can we do anything

Walk through the doorway to the great unknown
This is the moment
(Sanctus Real)

Livet er godt å leve! Den sviende huden min gjør meg indelig klar over at jeg har slikket altfor mye sol de siste dagene, men det minner meg samtidig på hvor utrolig herlig lyset er, solen! Vår er utrolig fantastisk. Å se det grønnes og blomstrer på alle kanter! Det er så mye liv alle veier! Trauste sørlendinger kommer ut av hiet sitt og virkelig fryder seg.

Vi har fått en forsmak av sommeren, en liten hilsen om at vi går lysere og varmere tider i møtet. Og selv om værmeldingen nå melder kaldere vær etterhvert, har vi fått kjenne litt på hva som kommer etterhvert.. Det er så deilig. På samme måte som noen ganger når en er på et møte eller i en eller annen setting, hvor Gud bare føles så nær. Hvor en virkelig føler at en kan kjenne Guds hjerteslag. Denne lille hilsenen som sier noe om hva vi går mot. Som får oss til å lengte etter mer. De gangene en bare skulle ønske en kunne fryse øyeblikket og være der i 'saligheten' for all evighet. Og så går det opp for en at det er den fremtiden vi går i møte. En gang skal det bare være godt!

Det er blitt så klart for meg - viktigheten av å glede seg til fremtiden, men samtidig kunne være i nuet - å lage gode øyeblikk her og nå!! Å være på stedet hvil!

Reklamefri dag

2006-04-17T00:54:00.000+02:00

Jeg fascineres av de reklamefrie dagene i Norge. Synes det er kult at dette fortsatt er en regel som følges. At det finnes utvalgte dager i året hvor pausen mellom tv-programmer brukes til å gi spalteplass til organisasjoner og andre som gjør noe viktig for noen. At det finnes dager hvor seerene skal få slippe å få info om det nye, det beste, det fantastiske som er kommet. Få slippe å høre om antioksidanter, provitaminer, antirynkemidler, essenser fra histen og pisten, forebyggende, utsettende, verdi, ph, mindre sukker, kalorier osv..

Det er så mye støy i vår verden, så mye som drar. Kanskje dager som disse reklamefrie dagene kan skape litt stillhet, ettertanke, la de som sjelden slipper til få en stemme.

Det er så deilig når man er inni en god strøm, hvor man ser gode ting på skjulte plasser. Når man ser rosene mellom tornene. 1 påskedag er en fantastisk dag!

For en gave, for en pris, hvilket håp!

Just one question

2006-04-13T16:35:00.000+02:00

Det er ikke ofte jeg lar meg målbinde, men tidligere her i dag tenkte jeg på sangen til Joan Osbourne "If God was one of us", og jeg kom på et scenario hvor jeg lett kunne la meg målbindes.

Om jeg hadde fått mulighet til å stille Gud et spørsmål, hvilke spørsmål ville jeg stilt Han mon tro. Jeg tror jeg kunne hatt lyst til å stille et bra spørsmål, noe jeg virkelig lurer på, samtidig et spørsmål utav kjærlighet. Har hørt mange eksempler på spørsmål opp igjennom. "Hvorfor finnes det så mye vondt i verden". "Hvorfor måtte Jesus dø - hvorfor kunne du ikke gjøre det på en annen måte?" - "Kommer jeg til himmelen" - "Vet du at jeg er glad i deg?" - "Er du glad i meg?" - "Når kommer du igjen?" - "Var det virkelig et eple?" osv...

Jeg kunne stilt et vitenskapelig spørsmål basert på spørsmål jeg har omkring bibelvitenskapen. Jeg kunne stilt et av mer morsomt kaliber - f.eks "Hvilke dyr synes du var det artigste å skape?". Jeg kunne spurt om hvordan jeg skal få de jeg er glad i til å tro på Gud! Jeg kunne spurt om Hans plan for mitt liv...Og jeg innser at jeg aldri kunne ha klart å velge ut et spørsmål. Det blir for vanskelig..

Og så slår det meg at jeg har fri innpass til Guds trone. Jeg kan stille Han alle de spørsmålene jeg bare vil - ikke alltid jeg får det svaret jeg leter etter, ikke alltid jeg klarer å høre svaret - ikke alltid Gud vil svare, men samtidig kan jeg fryde meg over at jeg har en hel evighet til å stille Gud spørsmål. Ikke bare det - men tenk hvor kult det blir da - å sitte i Himmelens kinosal og se Moses vise multimediashowet sitt "40 år i ørkenen", eller Noas "Så kom regnet". Eller få se filmen "I Paulus fotspor", eller når Gud selv skal ha forlesingen "Og det ble lys". Kan forestille meg at Han finner en finurlig måte å 'slå av Lyset' på, for å demonstrer hvordan det var før det ble lys!. Tror vi har mye å se frem til!

Jeg har lyst til å sende spørsmålet videre jeg..

Hvis du kunne stille Gud et spørsmål - hva ville det vært??

Judasevangeliet

2006-04-11T01:16:00.000+02:00

Det har vært mye blest i media i det siste omkring funnet og oversettelsen av judasevangeliet. Noe av fremstillingen har nærmest hatt en undertone av at nå kan vi endelig rokke det kristne budskap - det var ikke helt slik dere trodde.

National geographic skrev her om dagen "tenk om det var slik at Jesus arrangerte sin egen død. At foræderen var den virkelige helten?"... Dette setter i gang en enorm tankeprosess hos meg. Arrangerte og arrangerte fru Blom. Hva som kom til å skje var ikke akkurat noen overraskelse for Gud, ettersom Frelsesplanen lå i Hans hender, men å bruke ordet arrangerte, var nå å ta hardt i. Men det får meg til å fundere litt videre - om ikke soldatene hadde slått naglene gjennom hendene på Jesus, så vet jeg at Han, som sønn av en tømrer hadde vært i full stand og villig til å svinge hammeren selv. Ingen kunne fått til å korsfeste Guds sønn om Han selv ikke hadde vært villig. Han tok frivillig på seg skylden. Han fikk frivillig den lange veien opp til Golgata. Han gikk, så vi skulle få komme hjem.

Blir litt sårt å tenke på - det kunne like gjerne vært 'vi' som forrådte han. Hvem var de som ikke forsvarte - det kunne like gjerne ha vært 'oss'. Men en ting er vist - det var for oss! Og det gjør Gud til den virkelige helten. Soli deo gloria. All ære. Og enda mer genialt blir det at Han valgte å gjøre det i menneskelig skikkelse. Den vissheten om at da Jesus hang der på korset, som menneske og ropte "Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?". Der hvor enheten blir tosomhet, hvor treenigheten skilles og resulterer i menneskelig ensomhet, er det som om Gud vil si "Uansett, hvor dype sår, uansett hvor du er eller hvordan du føler det - jeg forstår". Han valgte å forstå. Han har allerede ordnet opp i de store tingene, allikevel møter Han oss og spør "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?". En Gud som bryr seg i de små tingene!

Da kan de diskutere alt de vil. De kan komme med den ene forklaringen og bortforklaringen etter den andre. De kan legge frem vitenskapelige bevis på miraklene 'våre', men troen kan de aldri ta ifra oss. Twistreklamen oppfordrer oss til å verne om våre favoritter, la oss heller verne om mirakler. Det er ikke alt som skal forklares, ikke alt som skal forsvares.. Noen ganger skal det bare være tro.

På vei inn i påsken blir Gud større, vakrere og mektigere. En Gud så stor, så kjærlig at Han velger døden, å gi opp livet - for at vi skulle få leve. En Gud som har tid til å stoppe opp for å spørre oss hva vi vil han skal gjøre for oss. Så vakker, så Hellig.

"Du er vakrere enn alt jeg vet.
Mørket rundt må vike for Din herlighet.
Og jeg vet Din ånd forandrer meg,
når jeg sitter her og beundrer Deg"

Gøy på landet

2006-04-09T13:37:00.000+02:00

Eksamen i flyktning og immigrasjonspolitikk er overstått, og jeg er en om mulig en liten smule oppgitt over de som har laget oppgavene. "Definer den nasjonale orden i Norge". Spør du meg, så spør jeg deg. Men nå ligger eksamen bakover i tid, og påsken foran meg. Selv om det er jobbehelg, fryder jeg meg - for jeg er hjemme hos mamma og pappa, på landet!

Jeg er der hvor snøen fortsatt er hvit, og ikke svart av forurensing. Siden jeg kom hjem for 46 timer siden har vi hatt besøk av 2 rådyr og 2 elger på utsiden. Jeg har ikke hørt noen billyder på 3 timer, bare fuglekvitring! Og jeg kjenner at byjenta i meg må innrømme at det er deilig å være der hvor havet møter skogen. Jeg trives kanskje godt i åpent landskap, selv om jeg også stortrives med det mer urbane.

Nå ser jeg frem til sol (evig optimist), masse Anton Berg marsipanegg (finnes det noe bedre), møter med gamle venner, refleksjoner rundt påskens budskap! Påske må være en av de beste høytidene vi har!

Plutselig merker jeg at glemt er eksamenslesing og frustrasjoner. Kapitalistiske krefter betyr ikke så mye mer. I en uke fremover er det den langsomme tiden og relasjoner som gjelder..

Merker at jeg har tid til å fundere over rare ting igjen - som hvorfor de som er mørke i huden har bedre rytme enn de med lys hudfarge. Hvem er egentlig Fru.Blom? Hvorfor går min kø alltid treigest, og jeg alltid får alltid en handlevogn hvor hjulene går alle veier. Hvorfor er det mye vanskeligere å holde fartsgrensen når man kjører i 50 enn når en kjører i 60? Hvor er alle helter hen? Hvem kom på å ta syltetøy oppå osten?

Jeg får vel se å komme meg på jobb med en pose anton berg-egg i veska!
Ah, la vita e bella!

Veiet og funnet for lett

2006-03-30T15:33:00.000+02:00

Synes dette er en fantastisk illustrasjon. En genial måte å veie seg på. Tror veieregelen sier noe om at det er lov til å trekke fra vektens egenvekt også!

Egentlig en litt artig illustrasjon på hvordan Gud veier syndene våre. At Guds måte ofte er stikk i strid med verdens måte å gjøre det på!! Fryder meg over tanken på at mange av de som verden veier og finner for tunge, og av den grunn skivser ut, vil i Guds rike blir veiet på en annen måte!! De første skal bli de siste, og de siste skal bli de første!

Til deg menneske uten uttrykk

2006-03-25T01:06:00.000+01:00

You sit there in your chair.
Not a word is spoken, you don't answer or give respons to my questions..
Where are you now beautiful woman?
What goes on in your world? How's the landscape of your thoughts?
Are people nice there?
Do you hear the tones of a happy song or is it a sad song playing on the inside?

How old do you feel now beautiful woman? Are you a little child in your mind?
A child who's world is dependent on your parents or grandparents? Or are you a teenager with feelings that goes high and low, up and down?

Do you ever visit the world outside beautiful woman? Do you know what's going on out here? Are you afraid? Are you happy in your world? I hope you are...

I look at you. Your old face painted with wrinkles. Between them the history of your life is written.. Your soft hands tell me that you have been a loving mother, but you've worked hard. I can see that on your hands... You've lived a long life beautiful woman, hopefully a happy one. And I hope you are happy in your world.. I wish you would come out of your shell and visit us sometimes.

You can't express who you are and who you've been, but I will try my best to respect you for who you've been, and respect your integrity! I know that you are there on the inside somewhere....

I can't get through to you through words, but can you feel my touch? When I put my arm around you as I follow you to bed, can you feel that you're loved? When you seem afraid and I take your hand, can you feel that you are not alone. Do I manage to make it a bit less frightening?

Can you feel it as I let my hand touch your cheek before you fall asleep?
Do you know that we love you beautiful woman? Do you know that we care? I hope we manage to get through to you, not by nice words, but by a gentle touch, by just being there....

I hope you're happy in your world..

---------
Treffer mange mennesker med alzheimer i jobben min, og det slår meg at disse er virkelig noen av Gud's minste. De som ingen andre orker å ha så mye med å gjøre. De som sliter andre ut, fordi livet er blitt litt slitent i kantene. De som ikke lengre vet helt opp/ned på seg selv. Å som disse trenger å bli elsket, sett og verdsatt. Husket for dem de var, elsket for den de er..

Har mange ganger tenkt på at det på en måte er en litt snodig avslutning på livet. Hadde jeg bestemt skulle det nok ikke vært slik at menneskers identitet blir spist opp av demens i livets siste fase. Men nå er det ikke jeg som bestemmer, men jeg kan nå hvertfall være med på å gjøre noe for disse - Jesu' minste.

Gi oss i dag vårt daglige brød...

2006-03-22T13:48:00.000+01:00

Jeg er så glad for at Gud's nåde er ny hver dag.. At Han gir oss akkurat passe nok, at vi får så mye nåde som vi trenger. At vi kan med frimodighet be "Fader Vår" og be om daglig brød.. Ikke brød for en uke, for en mnd osv, men daglig brød. Fersk brød.

Tenk om det hadde vært slik at vi et eller annet tidspunkt i livet måtte kommet foran Guds trone og bedt om nåde for resten av livet. Hvordan i all verden skulle vi vite hvor mye nåde vi trengte. Kunne ende opp med å be for lite, slik at vi på slutten av livet ikke hadde nåde nok til å komme hjem. Og tenkt på alt vi ikke legger merke til, ord som sårer andre, handler vi gjør eller ikke gjør, som får konsekvenser for andres liv, som Gud ser i nåde til og ordner opp i.

Nei, jeg er sjeleglad for det daglige brød. At jeg ikke trenger å 'hamstre' nåde, men at den er ny hver morgen!

Nese gis bort

2006-03-22T01:18:00.000+01:00

Til vanlig er jeg glad i nesa mi. Den funker alldeles utmerket, og jeg er takknemlig for dens funksjoner. Er digg å kunne lukte og det er så mange lukter jeg setter pris på.. Som f.eks lukten av regn en sommerdag, kaffi, jordbær, nyvasket sengetøy, babyer, julemiddag, grantre, liljekonvaler, sjøen osv...

Men i dag kunne du fått om du ville hatt den... I dag har den ingen nytteverdi i det hele tatt.. Er blitt snydens forkjølet. Det eneste nesa mi har fått utrettet i dag er å renne som en foss, stikker, prikker, kiler (eller tjiller som en kompis ville sagt).. Jeg føler jeg må nyse hele tiden. Ikke klarer jeg å uttale m'er og n'er (så pasientene som har ører som ikke helt gjør jobben sin, forstår ikke hva jeg prøver å formidle... Så jeg tror rett og slett jeg må permitere den på ubestemt tid..

Atsjoooo....

Whole again

2006-03-21T00:07:00.000+01:00

Daddy, daddy do you miss me
The way I crawled upon your knee
Those childish games of hide and seek
Seem a million miles away
Am I lost in some illusion
Am I what you'd thought I'd be
Now it seems I find myself in need to be forgiven
Is there still room upon that knee?

If I give my life, if I lay it down
Can you turn this life around?
Can I be made clean by this offering of my soul
Can I be made whole again?
Have I labored all for nothing
Tryin' to make it on my own
Fear to reach out for the hand of one who understands me say
I'd rather be here all alone
It's all my fault
I sit and wallow in seclusion
As if I had no hope at all, I guess
Truth becomes You I have seen it all in motion, that
Pride comes before a fall

Can I offer up this simple prayer
Pray it finds a simple ear
A scratch in your infinite time
Not withstanding my fallings not withstanding my crimes

Synes Jennifer Knapp sier så mye bra og så viktig i denne sangen. Jeg er ikke der i livet akkurat nå hvor jeg føler alt er et mess og jeg trenger hjelp til å pusle bitene, men allikevel er det mye i sangen som taler til meg. I det å vegre seg for å strekke ut en hånd til Han som faktisk forstår, og i stedet velge å være alene med egne tanker og krefter. Det er så lett å i første rekke ha lyst til å fikse ting selv, i stedet for å gå direkte til mesteren. Og det trenger ikke å være bare i de store tingene, men det er så lett å utlukke Gud fra både store, som smått - og først gå til Han om det er virkelig KRISE eller for å takke for de tingene som virkelig klaffet. Men jeg vil ha Gud med i det trivielle, det hverfagslige. Ikke bare rådføre meg i de store tingene, i de store krisene eller juble over de store seierene. Jeg vil ha Gud med i de små opp og nedturene også. Og i perioder går det veldig bra, men så 'glemmer' jeg det litt igjen. Og jeg vet jo egentlig så veldig godt at ting blir så mange ganger bedre når Gud får lov til å delta - når en 'surrender', gir alt til Gud og lar Han få lov til å være med. Har bare sett det på dager hvor jeg begynner dagen med å gi den til Gud og la Han få lov til å styre - da er det ofte at jeg tar meg i å se tilbake på en dag hvor jeg så Gud signatur her og der. Så den påminnelsen var god å få med seg i dag, det å huske på å krabbe opp på Guds fang!

Nåde, nå-de.

2006-03-16T23:02:00.000+01:00

Har gått i dag og tenkt på hvilke fantastisk gave nåden er, og plutselig slo det meg ordet dobbelhet. Det er en gave vi har fått, samtidig signaliserer ordet nåde noe annet: NÅ-DE!
En skjult oppfordring i ordet om å gå ut og nå mennesker!

Det er blitt så klart for meg i det siste viktigheten av at kristne lever ærlige liv, at det ikke blir noe påtatt. At vi våger å vise oss uten masker. Det verden trenger er ikke å se kristne som mester alt, verden trenger å se kristne mennesker som er menneskelige, men som takler motgang med Guds hjelp!

Synes det står så fint i bloggen til en bekjent - "Live in a way that makes God the only explanation"..

Tror jeg går og smaker litt videre på ordet 'nåde'!

Det som før var...

2006-03-16T22:52:00.000+01:00

I dag sitter jeg og tenker på ting jeg ikke har sett på lenge.....

* Blå blodgiversekker.. Alle hadde en sekk fra blodbanken - da de enten hadde foreldre eller slekt som ga blod, og om ikke så fikk en overtalt dem til å gjøre det - med det siktemål å få en slik blå sekk..

* Små plastflasker med rød kort, slike som de fleste hadde med seg på skolen og overalt enten med saft, vann i eller annet.. De har jeg ikke sett på lenge.

* Buggpapir, og Bugg i seg selv... Smaken gikk ut irriterende fort, men de hadde sin sjarm.

* Hvor ble salte ufo av? Så alltid ufopapir på kinoen. Kanskje det bare var en ting der jeg bodde, men salte ufo og kino hørte sammen.

* Bankebrett, også nevnt i Erlend Lo's roman "Naiv super" - disse plastlekene med plastspiker som en skulle slå igjennom på den andre siden med en plasthammer.

* Sølvpilen-blader

* Jojo'er - når var forrige jojoår, og når kommer neste?

Det er mye jeg savner som før var, men så innser jeg det at det er kommet mye til som ikke var, når før var...

Love after love

2006-03-15T14:32:00.000+01:00

The time will come
when, with elation,
you will greet yourself arriving
at your own door, in your own mirror,
and each will smile at the other's welcome,

and say, sit here. Eat.
You will love again the stranger who was your self.
Give wine. Give bread. Give back your heart
to itself, to the stranger who has loved you

all your life, whom you ignored
for another, who knows you by heart.
Take down the love letters from the bookshelf,

the photographs, the desperate notes,
peel your own image from the mirror.
Sit. Feast on your life.
-Derek Walcott

Jeg vokste opp på et sted hvor tiden gikk litt sakte og hvor skyggene av svovelpredikantene fortsatt sveipte over stedet, og pietismens ånd enda ikke var helt død, hvor janteloven fortsatt stod svakt skrevet. Jeg brukte noen år på å hviske bort minnene/holdningene om at så mye er synd, og du skal ikke nyte. Du skal ikke ha det så godt. Det tok litt tid å definere ting på nytt og forme sitt eget ståsted. Å skille ut hva en vil velge å ta med seg, og hva en vil begrave med fortiden.

Det er en befrielse å kunne leve "Smake og se at Herren er god". Å leve i en verden hvor det er lov å være kristen og smile - på en gang.. Både/og, ikke enten/eller.

Jeg lar diktet over tale for seg selv, synes det var så vakkert. Om å finne igjen seg selv, og med glede ta bolig i selvet og være tilfreds!

Smak og se at Herren er god.....

Det beste av to verdener

2006-02-20T16:27:00.000+01:00

I det siste har jeg tenkt på hvordan man som kristen får det beste av to verdener. Vi får lov til å være en del av denne verden, samtidig leve i et løfte om et liv på den andre siden. Vi får lov til å leve livet her og livet i evigheten. Vi har verdslig musikk på å høre på, kristen musikk å høre på. Verdslig litteratur å dykke ned i, kristen litteratur å bygge seg opp på. Vi har konserter, kinoer, cafer å gå på, men kan og gå på møter, cellegrupper og andre aktiviteter.. Vi får dobbelt opp!! Det finner jeg utrolig kult!!

"We touched down on the sound

At the top of the world

In the land of the midnight sun

Where the frozen river melts away

And breaks into a run

Into the sea, into the mighty waves

That waited just to see it

From a long way off that river thawed

And the tide ran out to meet it

“Welcome home, unfrozen river, welcome home”‘

Cause all shall be well, all shall be well

Break the chains of the gates of Hell

Still all manner of things will be well

See the quiet hearts of the children of

The children of this land

They have stayed alive in the day-long night

By the fires that warm their hands

There is a wilderness inside them

It is dark and thick and deep

And beside the fire at the heart of that wood

Is a precious missing sheep

So go on in, hold your torch, let it shine

‘Cause all shall be well, all shall be well

Break the chains of the gates of Hell

Still all manner of things will be well

All shall be well, all shall be well

The Word of God will never fail

And all manner of things will be well

There’s a light in the darkness

There’s an end to the night

I saw the sun go down on a frozen ocean

As the man in the moon was rising

And he rode the night all full and bright

With his face at the far horizon

And the night can be so long, so long

You think you’ll never get up again

But listen now, it’s a mighty cloud of

Witnesses around you—they say

“Hold on, just hold on

Hold on to the end

And all shall be well”

Godteri fra fortiden

2006-02-09T19:57:00.000+01:00

Ting jeg savner...

Har blitt syk og noen har stjålet matlysten min og erstattet den med en lyst for ting man ikke får tak på lenger... Her ligger jeg og drømmer meg bort etter mat som ikke lages lenger eller bare er å fåes kjøpt i utlandet..

o Soho-sjokoladen
Først likte jeg den ikke, synes den smakte altfor syrlig - men når jeg lærte meg til å like smaken - ble den etterhvert en favoritt. Men den ble fort tatt ut av hyllene. Hørte noe om at fordi det var yoghurt i den var den vanskelig å oppbevare i butikkene, men det var sikkert bare noe de sa for å trøste..

o Supersalte speiderbjørner
Husker ikke om det var riktig navn, men det var i samme serien som "salte bjørner", bare dette var noen grå drops som var så salte at du fikk vondt i munnen av å spise for mange av dem. Allikevel var det utrolig godt å fylle munnen med en halv eske av disse dropsene om gangen og bare fascineres av den supersalte smaken.

o Rød stratos
Ikke den de har fått i butikkene nå, men den gamle med mandler i.. Den var god den.

o Kusjokolade
Denne lille melkesjokoladen med bilde av en ku på utsiden. Smakte egentlig litt kalendersjokolade, egentlig ikke veldig god, men allikevel et lite stykke barndom

o Riegel-sjokolade
Disse sjokoladestengene, som du fikk i sølvpapir enten plain eller med nøtter. I dag hadde den lille biten sjokolade vært som en dråpe i havet, men den gang var det stas.. Og av papiret kunne en lage artige figurer

o Disneysjokolade
Kom vel i rødt papir, og sjokoladen hadde en disneyfigur i hvit sjokolade på toppen. Sjokoladen var vel ikke allverdens den heller, men utrolig spennende å se hvilke disneyfigur du fikk når du åpnet papiret..

o Tom og Jerry-is
Husker egentlig ikke hva dette var, forbinder det bare med noe som er bra

o Bokstavkjeks
Tidsfordriv av noen tørre kjeks... Utrolig gøy å få en pakke bokstavkjeks, og kunne skrive ord og setninger med disse -gjerne på gulvet eller rett på bordet, før man glupsk spiste dem etterpå.

o Shio-brus med fersken
Litt småekkel, men veldig god brus. Denne solgte de lenge i Oslo etter at de hadde sluttet å selge den her, men nå finner jeg den ikke der heller.

o Shreddies
En frokostblanding de selger i England, men aldri helt har fått taket på her i landet.

o Mangoisen på Menorca
Den beste isen jeg noen gang har smakt... Laget på mangokjøtt og saft, servert i uthulet mangoskall.. Mmmmmmmmm.

o Potetringer
Disse ringene du får i sprø-mix posene.. En gang for lenge siden kunne man få kjøpt egne poser bare med ringene, og det var en velsignelse for oss som mener at ringene smaker annerledes enn skruene.

Det var den gang.... Jeg får bare innse at jeg aldri kommer til å få tak på mitt barndoms godteri igjen.. Men jeg får trøste meg med at jeg er så heldig at jeg får være prøvesmaker for Malaco, og disse vennlige sjelene der sender meg godteri med jevne mellomrom - gratis i posten!! (kan anbefales - en digg jobb)...

The shoe people

2006-01-25T19:23:00.000+01:00

I mange år gikk jeg rundt og var bekymret for at jeg kanskje hadde en litt for livlig fantasi, og fant på ting som ikke helt tilhørte virkeligheten. Det hadde seg nemlig slik at i settinger hvor 'barne-tv' ble nevnt og diskutert (det er nå en kjennsgjerning at når en blir litt eldre, så får barnetv en ny verdi, av nostalgisk karakter. Man tuller ikke med barnetv-helter....). Uansett - når barnetv ble nevnt, prøvde jeg ivrig å delta i samtalen med min yndlingsbarnetvserie "Skotøyland"... Jeg snakket varmt om skogeneralen, om ballerinaskoen, skoen som klippet plenen osv... Men dessverre husket ingen dette og minnes ikke å ha hørt om det heller... Jeg prøvde å slå i bordet med at min søster også husket denne serien, men fikk alltid til svar om at det måtte bare være noe jeg hadde funnet på... Og tilslutt trodde jeg nesten på det.. At skotøyland bare fantes i fantasien min... Helt til jeg fant dette:

Så til alle mine venner som aldri helt trodde på meg: Skotøyland fantes virkelig!!

Every time you're skipping down the street
Think about the shoes upon your feet, today
It's a magic world when your toes uncurl
Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people,
Sh-sh-sh-shoe peopleSh-sh-sh-shoe people,
Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people

What've you got between you and the ground
When you want to dance of simply run around
There's some friends down there to take you everywhere
Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people, Sh-sh-sh-shoe people.....

Den som ler sist.......

2006-01-21T00:51:00.000+01:00

Dagen i dag har vært en snodig dag. Begynte veldig bra.. Jeg var riktig så fornøyd når jeg stolpet meg avgårde til jobb i dag morges. Humret litt for megselv både over egen stolping og høye kneføring, samt andres tapre forsøk på å beseire brøytekanter og bra snødybde. Konkluderte for megselv at vinter er utrolig koselig, og når mine kollegaer akket og veet seg over denne snøen, måtte jeg si at jeg finner det riktig så sjarmerende... Det var da.....

8 timer senere, rikelig med snø, mangel på brøytebiler (hva i all verden gjør brøytesjefen på ferie i Israel nå?), så står jeg der... Heller litt oppgitt etter å ha ventet på bussen i 1 time uten å ha sett snurten av den. Frossen, lettere frustrert ringer jeg buss-selskapet som kan informere om at bussen trolig kommer, men at det kan ta tid.. Jeg innser det at det er fånyttes å stå der og vente, så jeg ringer drosjeselskapet. Får snakke med en hyggelig fyr som garanterer drosje i løpet av 15-20 minutter. Etter 50 minutters venting innser jeg det at taxi heller ikke funker som fremkommstmiddel på en dag som dette... Fåmælt, oppgitt og veldig kald - forbarmer en kollega seg over meg og tilbyr seg å 'stikke av' fra jobb for å kjøre meg hjem...

Vi får skuffet frem bilen, karret oss over brøytekanter, skrenset litt fra side til side - men hjem kom jeg tilslutt.. Gikk inn døren godt og vel 2 timer etter jeg gikk fra jobb..

Har sett utrolig mye tragikomisk i dag. Biler som har stått på kryss og tvers. Folk som tar i bruk alle kreative metoder for å få biler som har satt seg fast løs... Har sett mange eksempler på dårlig og merkelig brøyting. Utrolig hvor satt ut man blir av været. I dag har det sett ut som det eneste som har betydd noe på sørlandet er å komme seg trygt fra a-å, og ha strømforsyning. Får meg virkelig til å tenke på hvor priviligert vi er..

Så når jeg omsider kom meg hjem, og fikk forsinkelser og alt litt på avstand, så synes jeg vinter er utrolig vakkert! Om det bare nå kunne vare!!

Leve livet som en laptop

2006-01-10T13:35:00.000+01:00

Var på samling med forbederne i går, og ble virkelig påminnet om hvor viktig det er å leve livet med Gud, litt som en laptop som blir behandlet bra.

Det å bare kjøre laptopen på batteridrift vil fort resultere i at en går tom for strøm. Før en går helt tom for batteri, kjører en som oftest i hvilemodus.. Slik tror jeg det lett blir i det åndelige livet også. Så lenge en kjører sitt eget løp og går i egen kraft, vil en fort gå tom for batteri, og rett før en går tom for batteri går en over i hvilemodus. Tror det er der en føler seg litt 'tørr', demotivert og litt lei.

Men om en derimot har batteriet i laptopen, og plugger i stikkontakten, vil en både lade batteriet, kjøre litt på batteriet til tider, samt ha en stabil strømforsyning som er til å stole på.

Hvis en konferer litt med Gud kan en få gå inn i ferdiglagte gjerninger, i stedet for å streve med å hele tiden definere og planlegge gjerningene på egen hånd.. Det blir man sliten av i lengden.

Så i dag går jeg for å være en Dell Inspiron 9400:)

The notebook

2006-01-09T15:03:00.000+01:00

Det kan se ut til at jeg har fått en ny favorittfilm i kategorien, film som gjør noe med deg på en god-vond måte. Så 'the notebook' her om dagen, og den gjorde utrolig inntrykk. Er lenge siden jeg har sett en så vakker og fin film, som både var til å le og gråte av..

Jeg var på forhånd meget skeptisk ettersom 'alle' sa at den var så bra, at det var den ultimate kjærlighetsfilm som bare måtte sees. Det har vist seg før at filmer alle andre liker, er ikke filmer som nødvendigvis scorer så fryktelig høyt hos meg. Som f.eks "Den fantastiske Amelie fra Montmartre" og "37 1/2"... Men denne gangen gikk det over all forventning! Var en helt fantastisk film om livet og kjærligheten.. Og begrepet "til døden skiller oss av" fikk ny betydning! En must-see-movie!!

"Harry: I keep trying to die but they won't let me.
Duke: Well, you can't have everything."

"Duke: I am no one special. Just a common man with common thoughts. There are no monuments dedicated to me and my name will soon be forgotten. But in one respect I have succeeded as gloriously as anyone who ever lived. I've loved another with all my heart and soul and for me that has always been enough."

I will sing for your light has come

2005-12-06T00:22:00.000+01:00

I’m a father and a son

I’ve been a lover with just one,

But this world can get me all undone,

And I’m frightened I’m the only one

.I wrestle with the thoughts I keep,

If I sow the seed of arrogance

then it’s loneliness I’ll reap

It’s loneliness I’ll reap.

Please don’t leave me stranded here,

With a head of lies and a heart of fear.

My life’s a show on Gods TV,

The world an audience, watching me.

So wake me, shake me, keep me sharp,

As I touch the power of Gods great harp.

And this world can fill your head with praise,

That steals me from eternal grace.

So how can I serve God and wealth?

I can captivate an army, but I can’t control myself.

I can’t control myself.

Ghostly figure out at sea,

I hear a voice that’s calling me,

To walk upon the waves of faith.

For in the arms of God, I am safe.

All this time, since the day that I was born,

I’ve never known a time like this,

I don’t wanna let you down.

I will sing, sing for your light has come

Delirious er og forblir geniale.. Sitter her en sen mandagskveld fordypet i sosialantropologiens verden. Det går mot eksamen. Og egentlig er det det som står i hodet på meg om dagen, det og jobb. Men delirious gav meg virkelig en påminnelse om at livet mitt blir sendt 'live' på Guds tv-skjermer, og jeg er den eneste 'Bibelen' noen leser. Og det tar jeg virkelig med meg inn i denne søte førjulstid. Jeg har så mye å dele ut - så mye jeg har fått gratis, men som en annen har betalt en dyr pris for. Og den kjærligheten jeg har fått til å dele ut, finner det masse av hos opphavet, så her er det ingen grunn ti å spare på noe. Så når vi nå går julen nærmere og nærmere i møtet, skal jeg virkelig ha øynene oppe for muligheter til å velsigne mennesker!

I will sing, sing for your light has come!

Ba jeg for lite?

2005-11-30T00:25:00.000+01:00

Jeg leser en utrolig bra bok om dagen av en dansk prest. Boken heter "Ba jeg for lite" og går på bønnens finurligheter og spørsmål. Anbefales virkelig!

"Gud sier aldri fornærmet: Hva, er dere ikke fornøyd med nåden og frelsen; vil dere ha mer; blir dere da aldri tilfredse? - Han vet at det gjør vondt, at det ikke kan være meget annerledes i syndens og dødens verden, og derfor griper han inn og helbreder og styrker, og trøster og oppreiser overalt hvor det kan la seg gjøre... Og hvor det ikke kan la seg gjøre, blir han menneske som oss, og legger seg opp i sengen ved siden av oss og blir syk og redd og ensom sammen med oss.....

Og så demrer det likevel: tilliten til at han i alt det andre også har villet meg det gode. At han virkelig vil være min Far. At jeg kan si Ja til hans godthet. Også selv om han sa Nei til min bønn"...

3 timers tidsfordriv i Hirtshals

2005-11-24T23:26:00.000+01:00

Forestill deg Hirtshals en sen tirsdagkveld i november. Det er surt og gufsete. Alle butikkene har stengt, ikke en gang Slakter Winther har åpne dører. Gatene er tomme og selv på terminalen er det dørgande stille. Ikke et menneske..Og du har 3 timer til rådighet før ferja setter kursen mot Kristiansand. Det kan bli fryktelig kjedelig og trist, men min erfaring tilsier at om du omgir deg med gode og svært så overtrøtte venner, kan det bli fantastisk moro.

Marianne har fått dreisen på å vinke.!

Rundstykker fra Bilka var kanskje ikke det helt store Mina?

Var dette virkelig blå Sprite eller er det kjølevæske. Jeg er fortsatt ikke helt overbevist.

Vi fant et lite juletre i vinduet på terminalen, men det var ganske så stusselig der det stod, grønt og uten pynt. Men Marianne ante råd. Vi tok det vi hadd for hånden, rett og slett noen hvite servietter - og vips - det flotteste juletreet på Color Line's ferjeterminal.

Og når du er så overtrøtt at du ikke lenger vet opp/ned på degselv, kan du alltids begynne å rydde og kaste...

Våre 3 timer på terminalen gikk forrykende fort, og det er lenge siden jeg har ledd så mye. Man har ikke mer moro enn man lager selv....

Det hører til historien at vi hadde ikke bare disse tre timene i Hirtshals. Vi var på jentetur til Ålborg og hadde 3 flotte dage rder, men det får jeg fortelle om en annen gang. .

I mellomtiden komemr jeg fortsatt til å fundere på hvorfor danske ikke forstår norsk, hvorfor man må ut av lugaren kl 6, når man ikke er fremme før kl 7, surre litt med halv tres og fjers, furte over at de ikke selger "blå marianne-drops" i egne pakker lenger, nynne litt på julesanger, lengte tilbake til bøfen på "Jensens bøfhouse", revurdere tilbudet jeg fikk om å melde meg inn i dansk forening for dyrebeskyttelse, smile litt over gode vennskap og ta en liten blund.

God natt....

Aria's bursdag

2005-11-09T18:36:00.000+01:00

I går feiret vi bursdagen til Aria. En utrolig koselig kveld med gode venner og helt FANTASTISK mat.. Det finnes ingenting i denne verden som afghansk ris og kylling, og når Mina supplerte med vårruller, ble resultatet en god form for akking og stønning etterpå fra noen jenter som hadde spist altfor mye..

Stadig nye vendinger - hjelp jeg er blitt kreativ!

2005-11-09T18:09:00.000+01:00

Hvem var det som sa at jeg ikke var kreativ?... Som sant er, jeg visste det ikke selv heller, men nå lurer jeg på om jeg skal foreta et karriereskiftet og gå inn i blomsterbransjen istedet og lage bryllupsoppsatser!

Var på blomsterbindingskurs for første gang i mitt liv, i forbindelse med åpent hus på folkehøgskolen hvor min kjære søster og hennes kjæreste går forrige helg! Utrolig koselig å se søs og kjæresten igjen, og se hvordan folkehøgskolelivet er. Og på kjøpet fikk jeg oppdage at jeg kan gjøre noe annet med blomster enn å bare putte de i en vase i den tilstanden de kommer i fra butikken.

Takketale

2005-10-25T17:02:00.000+02:00

I dag vil jeg rette en stor takk til:

* COLLETT som nå gjør det både gøy, smakfullt og enkelt for meg å ta vitaminer. Kom over disse vitaminbjørnene i dag, og de er jo bare geniale. Godt smaker de også, og jeg ser den potensielle faren for at jeg kan komme til å ha lyst til å ta vitaminoverdose!

* VAMP som har gitt ut et nytt og bra album som er et stemningfullt album til høstmørket

* DAMA på posten som var veldig behjelpelig med kopiering i dag, selv om hun tok en god slump penger for det.

* GUD for en flott høst så langt. At det har regnet de to siste dagene gjør bare at jeg ser enda tydligere hvor flott været har vært til nå! Kanskje det er håp for en hvit jul også!

Flightplan

2005-10-25T00:54:00.000+02:00

Har hatt jobbehelg, som gikk fort og greit! Men godt å komme tilbake til Kristiansand og til alle de flotte menneskene som jeg har rundt meg her.

I kveld var Marianne, Anne Marte, Mina og jeg på kino og så Flightplan. Hadde lest en forhåndsomtale og hadde forventninger om at den skulle være god og skummel. Mannen som stod i døra og robbet oss for den nederste delen av billetten (hvorfor har de forresten fjernet reklamen bakpå billetten som man kunne ville noe på, men som man aldri vant noe på?...) lurte på hva 4 'myke' (hmm..) jenter som oss skulle på sånn en film. Men filmen var bra den. Ble litt stresset underveis, akkurat som man skal bli på en psykologisk thriller, men den tjente sin misjon - og det var en bra kveld!

Og jeg smiler jo selvfølgelig som alle andre Sørlendinger for nå har Start virkelig en reell sjanse til å stikke av med seriegullet til lørdag. Og jeg som skal sitte i bil på vei hjem fra østlandet på tidspunktet hvor kampen blir spilt. Huff, men den magre trøsten er at det hvertfall finnes radio i bilen... Beboerene på sykehjemmet var forresten ikke så samarbeidsvillige i går. De ville ikke ha på fotballen, men ville heller se på tv-aksjonen på tv. Så da måtte jeg ty til radio igjen da. Men fikk nå med meg høydepunktene selv om jeg var på jobb!

Resultat

2005-10-19T18:19:00.000+02:00

Sånn ble muffinsresultatet! Tror oppskriften funket jeg!

Muffinsbaking

2005-10-19T17:51:00.000+02:00

Skal egentlig bedrive eksamenslesing i bistandspolitikk nå, og da skjer det som alltid skjer når jeg skal lese til eksamen - jeg kommer på en million andre prosjekter som kunne vært interessante å bedrive.. Så hvorfor ikke bake noen muffins som jeg kan ta med når jentegjengen skal samles i kveld... Fant en oppskrift på en amerikansk type, som jeg mikset litt med - og så får vi se da hvordan resultatet blir. Jeg er en smule skeptisk ettersom oppskriften påstod at jeg nesten ikke skulle røre noe, og at et par melklumper ikke gjorde noe... (blir jeg lurt av noen mon tro....?)

Her er forresten oppskriften om noen skulle tørre å prøve dem en gang;)

Amerikanske muffins (6 store)

2,5 dl melk
1 egg
¾ dl matolje
4,8 dl hvetemel
3 store ts bakepulver
en klype salt
1,5 dl sukker

Det tørre og det våte blandes hver for seg. Deretter røres det tørre lett ut i væsken. Røren skal ikke være jevn, da blir muffinsene seige. Ha i ønsket smakstilsetning. Fyll i store muffinsformer som ligger i muffinsbrett. Stek ved 200-220 grader i 15-20 minutter.

You shall be secure

2005-10-17T19:00:00.000+02:00

Var nede ved sjøen her en dag og bare satt på svaberget og lot bølgeskvulpet bli til rytmen av bønnen min. Noen ganger må jeg bare ut for å klare å be.. Enten gå en tur, sitte ved sjøen eller kjøre bil. Konsentrer meg så mye bedre da. Er jeg hjemme så ser jeg alltids millioner av prosjekter jeg burde begynne på...

Og prosjekter er det mange av. Har hatt nok en opplæringsvakt på sykehuset i dag. Går veldig greit, men begynner å få en anelse av at jeg kanskje liker medisinske avdelinger bedre enn kirurgiske. Kan ikke helt sette ord på hvorfor, liker nok bedre utredningsbiten enn pre-per-post-operasjonsfokuset. Og kirurgiske avdelinger har en tendens til å være kaotiske. Men jeg er jublende glad for at jeg har fått et bein på innsiden, at jeg får vakter på sykehuset i disse trange tider.

Bor i Jobs bok om dagen, og kom over et utrolig fint vers som jeg holdt tett til hjertet tidligere, men av en eller annen grunn har glemt litt bort, men som jeg virkelig skal lære og minnes igjen!

"You shall be secure, because there is hope. Yes, you shall search, and shall take your rest in safety. Also you shall lie down, and none shall make you afraid. Yes, many shall court your favor" - Job 11:18-19

Vi er gule, vi er svarte...

2005-10-15T18:39:00.000+02:00

Sitter her med skyhøy hvilepuls. Hvilken kamp mellom Start og Ålesund. God underholdningsverdi, selv om jeg er en smule irritert på dommeren. Start kjempet i 2 omgang, det skal de ha! Og de hadde fortjent å spille uavgjort.

Rart hvordan man forandrer seg.. For noen år siden synes jeg fotball var middels kjedelig, nå er jeg hektet! Bare MÅ se. Tidligere smakte te vondt, nå er te synonymt med godt og koselig. Fisk kan man plutselig gjerne spise til middag, og buss som jeg tidligere syntes var en ren mare, er nå blitt et fantastisk sted å få sittet ned og bedt litt! Men det er vel det som er livet - pulserende endring, forhåpentligvis i positiv retning!

Livet som sykepleier

2005-10-14T18:00:00.000+02:00

Etter jeg var ferdig med utdannelsen i juni har jeg jobbet på et sykehjem her i byen. Det er utrolig koselig, og jeg virkelig liker det å kunne få lov til å prøve å gjøre dagene til de eldre så gode som mulig. Det å ikke bare gjøre det mest nødvendige, men så langt det er mulig prøve å få til å sitte ned litt med de bare for å snakke, selv om det bare er for noen små minutter. Det å ta seg tid til å lage noe spesielt til kveldsmaten, istedet for bare de tørre brødskivene med ost og syltetøy. Jeg prøver å tenke som så - hva om det var meg. Hva om jeg var den gamle dama som satt i den rullestolen. Hva ville jeg satt pris på.

Jeg ville satt pris på om noen ville ta seg tid til å spørre meg hva jeg vil gå med, i stedetfor å bare ta det første og beste som henger i skapet. Jeg ville likt å velge selv hva jeg vil ha på maten. Det å få lov til å kjenne frisk luft hver dag, om så bare for noen få minutter. At de som jobbet rundt meg, ville hjelpe meg å få greid håret når jeg skulle ut på stuen, slik at det ikke står til alle kanter. Jeg vil bli behandlet som et voksent menneske.

Har møtt så mange mennesker i helsesektoren som behandler pasientene så nedverdigene. Snakker til dem i en 'barnslig' tone. Jeg er veldig opptatt av verdighet.

Uansett - det var livet på sykehjemmet. Nå har jeg begynt opplæring på sykehuset. Det er en rar opplevelse. På min første opplæringsvakt var det plutselig en sykepleierstudent som hang seg på meg. Så da fikk jeg virkelig kjent på hvordan det er å være i en veiledersituasjon. Følte meg ikke helt høy i hatten når hun skulle utføre noen prosedyrer og ville ha meg med for å se at det gikk riktig for seg. Det å skulle kontrollere at en student blander riktig antibiotika var en spesiell opplevelse, fikk virkelig kjent på ansvaret det er å ha en student med seg. Det å skulle stå ansvarlig for det de gjør.

Sist jeg var på sykehuset var som student. Rart å plutselig ha tilgang til medisinrommet, ha lov til å være der inne alene, og når pasientene ringer på fordi de trenger noe - så kan faktisk jeg ordne det. Veldig spennende, men også utrolig frustrerende. Selv om jeg er ferdig med en utdannelse er det så utrolig mye jeg ikke kan, føler jeg står på fullstendig bar mark. Er helt utslitt etter en vakt på sykehuset pga all tankevirksomheten, men det er jo gøy også!

2005-10-10T18:02:00.000+02:00

2005-10-10T18:01:00.005+02:00

Fra soloppgang til solnedgang

2005-10-10T18:01:00.004+02:00

2005-10-10T18:01:00.003+02:00

2005-10-10T18:01:00.002+02:00

2005-10-10T18:01:00.001+02:00

På stranden

2005-10-10T18:01:00.000+02:00

En dansk løvetann

2005-10-10T18:00:00.002+02:00

2005-10-10T18:00:00.001+02:00

Oktoberfarger

2005-10-10T18:00:00.000+02:00

2005-10-10T17:59:00.000+02:00

Solnedgang

Bor i 2 korinterbrev

2005-10-03T13:18:00.001+02:00

"I can't tell you how much I long for you to enter this wide-open spacious life. We didn't fence you in. The smallness you feel comes from within you. Your lives aren't small, but you are living them in a small way. I'm speaking as plainly as I can and with great affection. Open up your lives. Live openly and expansively!"
2 cor.6 TM

Elsker The Message, selv om den ikke er en direkte oversettelse av grunntekstene, gir den meg så mye! Klarer å ta budskapet mye mer innover meg, og føler på en måte at når jeg leser TM så er det som å sitte foran peisen i et godt og varmt rom, hvor Gud sitter i stolen rett ovenfor meg og forteller meg hvordan jeg skal leve livet mitt! Det blir nærere, og mer direkte for meg!

Blogging på norsk

2005-10-03T13:18:00.000+02:00

Har i lange stunder hatt en engelsk blogg, men tenkte det var på tide å komme meg inn på det norske blogg-markedet!

Har fri i dag, og det er helt vidunderlig etter en jobbehelg som var ganske kaotisk! Vet ikke hvor mange telefoner jeg hadde til legevakten, og de var bare så lite samarbeidsvillige i helgen! Kommer med forslag om at jeg kan sende demente pasienter i drosje til legevakten, slik at de kunne slippe å komme ut til oss... Jaja, fint det å sette en pasient som ikke en gang husker sitt eget navn i en drosje og håpe på at vedkommende går ut på riktig sted, går inn på venteværelse og sitter der og venter til de roper opp navnet, og er man riktig heldig ville pasienten respondert på det navnet. Men det var jobb i helgen.. I dag er det fri - og jeg har store planer om å gjøre så lite som mulig, bare litt pusling her og der.

I morgen begynner opplæringen på sykehuset - skal bli så utrolig artig å jobbe litt på sykehuset! Jeg synes det er utrolig koselig å jobbe på sykehjem, men det skal bli godt å få litt mer allsidig erfaring, slik det ofte blir på sykehuset, da det er så mange forskjellige tilfeller, og nye pasienter daglig!!

Salem i går var bra som alltid. Jens Kåre har en sånn trygg måte å formidle på, og kom med gode utfordringer om å la seg radikalt endre av Guds kjærlighet og gi denne videre! Å virkelig leve kjærlighet!!